Hei. Jeg har ikke villet innrømme for meg selv at ting har sneket seg inn igjen. Jeg var 25 år sist det var ille. Nå er jeg 37. Det er mørkt og alle vegger faller innover. Jeg klarer ikke å tenke eller føle gode ting. Jeg holder meg opptatt med jobb, fritidsaktiviteter, familen min og alt som er. Men det hjelper ikke. Det siste jeg ønsker er å snakke. Jeg hater å ikke kunne få dette under kontroll på noe vis. Menneskene rundt meg ser at jeg kollapser, men de blir sinte og frustrerte. De snakker om meg og mener mye om meg. Jeg orker ikke at alle skal tenke at man må be om hjelp, snakke og føle, men samtidig gjelder det ikke meg. Jeg er unntaket. Jeg må fortsette jeg må jobbe med meg selv. Jeg må ikke plage andre med mitt. Det er det bare andre som kan. Så nå vil jeg bare kaste opp og gråte. Men det er ikke plass til det i livet mitt. Så her er det. Jeg har vondt og vet ikke hva jeg skal gjøre .
hei
takk for at du er ærlig.
bare skriv hva du vil til meg om deg selv, still spørsmål du lurer på om meg i rekke og rad : ) vær åpen om deg selv og din situasjon. forklar meg alt du ønsker om deg, så skal jeg forsøke å støtte deg og løfte deg opp om det er mulig.
hyggelig å ta kontakt med deg
hva heter du
er du kvinne eller mann
hvor i landet kommer du fra
hva liker du å gjøre i fritiden din
hva jobber du som
har du mange søsken
jeg kommer fra Oslo, er 34 år, mann, foreldrene mine kommer fra eritrea, jeg er født og oppvokst i Oslo. Jeg liker å oppleve nye ting, lære nye ting, kultur, trene og gå på byturer og cafe.
mvh
Robel
Så leit å høre at du har det sånn. Du skriver at du føler du ikke får følelsene “under kontroll”, kanskje dette er fordi det er noen følelser inni deg som trenger å bli sett og hørt? Er det noen du stoler på i livet ditt, som ikke dømmer deg, som du kunne snakket med? Hvis jeg var i din situasjon ville jeg snakket med fastlegen min om hvordan jeg har det. Det kan føles som om det ikke hjelper med en gang å snakke med noen, men det er allikevel viktig å gjøre det, for det er på den måten man kan få den hjelpen man trenger. Noen ganger trenger man hjelp.
Hvordan kom du ut av mørket da du var 25 år? Kan du gjøre noe av det samme nå? ❤️