Retningsløs

Angst
1

Jeg er en 26 år gammel student som begynner å bli veldig usikker på veien videre.

Jeg merker at jeg begynner å bli veldig utbrent i studielivet. Jeg tok en bachelor fra et animasjonsstudie i Hamar, men begynte på profesjon i psykologi i Oslo da det var veldig vanskelig å få jobb. Jeg gikk der i to år, men var hele tiden usikker på om jeg egentlig hadde lyst til å være der. Jeg var veldig deprimert da jeg begynte, og valgte det mest fordi jeg syntes det hørtes interessant ut og jeg kunne få muligheten til å hjelpe andre, men hadde hele tiden en dårlig magefølelse gjennom studiet. Etter de to årene begynte jeg på en bachelor i informatikk, hvor jeg nå har fullført ett år. Jeg begynte på denne retningen fordi jeg synes programmering er spennende, men er veldig skremt på hvordan jobbmarkedet blir fremover med tanke på KI.

Jeg begynner nå mitt andre år på bacheloren, og kan i teorien få en bachelorgrad etter dette året, da tredjeåret kun består av frie emner som kan erstattes med fag fra psykologistudiet.

Jeg merker at jeg er veldig utbrent, og har lite motivasjon til å studere IT videre. Bare det å sitte å lese til fag gir meg ganske intens angst, og jeg går konstant rundt med en følelse av uro i brystet.

Jeg er egentlig en veldig praktisk person som liker å anvende teori, og vil ha en jobb som jeg føler er nyttig for samfunnet og for meg selv. Jeg har derfor begynt å se på master-studier i ingeniørfag i Trondheim, spesifikt ingeniør i industriell kjemi og bioteknologi, og vil bare høre om det er helt på trynet av meg å vurdere et 5-årig studie når jeg har vaklet så mye gjennom livet. Jeg har snart brukt opp studiestøtten, så jeg må nok jobbe en del for å klare meg, men det tror jeg skal gå fint.

Det sier seg kanskje selv, men jeg er veldig usikker på hva jeg vil her i livet.

2

Eg begynte på femårig studie i Trondheim når eg var 25, og det har gått heilt fint, men hadde også studiestøtte gjennom heile perioden. Det er ganske tøft fagmessig på gløsm om det er det du vurderer. Å jobbe mykje vedsiden av studiet kan såleis bli litt utfordrande, men ikkje umulig.

Det kan også være risikabelt å ta et så langt studie mtp KI der også, det er ikkje bare utviklingsjobber som kommer til å bli ramma, men alle som jobber på ei datamaskin.

Nå skal det seiast at sjøl om KI har utvikla seg fort så kan dei fremdeles ikkje erstatte utviklere (jobber som utvikler og bruker KI verktøy daglig) eller dei fleste andre jobber, men kordan ståa er om et par år eller fem er vanskelig å sei.

Hadde eg vært deg ville eg nok fullført informatikk og begynt å jobbe, for så å surfe på AI-bølga så lenge den varer. Evt. tatt en 180 og sikta mot et håndverksyrke som elektriker eller snekker, dei har nok litt lengre tid på seg før robotane kjem å tar dei jobbane også.

Vi står potensielt i foten av en samfunnsmessig revolusjon på størrelse med eller større enn den industrielle revolusjon, så det er vanskelig å sei ka framtida bringer og ka slags samfunn vi vil ende opp med. Den gang automatiserte en fysisk kraft, nå automatiserer en tankevirksomhet, ka det endelige utfallet blir, lurer alle på.

Det er ei spennande og utfordrande tid vi lever i.