Hei, 25 og går 2 årig master etter 3 årig batchloor.
Eg har gått skule siden eg slutta i barnehagen bortsett fra lærlingtid og fagbrev.
Eg kjente allerede på 3 året i løpet av batchlor graden at ting begynte å bli tyngere å gjennomføre. No går eg 2 årig master, men har etter snart enda et år, trøbbel med å komme meg ut til dagen, og eg går sjeldent på skulen for å arbeide med skule. Eg e no ganske nert eksamen for dette semesteret men slit fortsatt med å bare sette meg ned å folusere på lesinga.
På et tidspunkt i løpet av batchelor graden var alt dette bare moro, og gøy. Det va noke nytt og spennande og lære kvar dag, som eg klarte å ha en lidenskap for heile vegen i 3 år. Denne lidenskapen er no heilt vekke. Og måla eg en gang så fram til, og alt som holdt meg gåande er alt ganske vekk. Motivasjonen er på bunn, venner er spredd for alle vinder, og alt som eg skal jobbe mot, virka ikkje som lønn for strevert på noken måte lengere, men bare enda meir arbeid som eg muligens ikkje kjeme til å ha noke serlig lidenskap for.
Det er like vanskelig å fortsette som å gi seg. Eg har spurt mange rådgivera og lega om råd, men dei sende meg som regel bare videre, i en loop, eller så begynne dei å spør meg om ka løsninga eg har funne opp.
Eg har intrykk av at det liksom skal vere no min beste alder er, men eg ana ikkje korleis eg kan best nytte han, og eg er lit for lei til å finne det ut pgså, sjølv om der e gjerne ting eg kunne tenke meg å oppleve med andre.
Det va en overgang fra ett studium til et anna vidare på 2 år kor eg bytta skule. I tilleg til at venner bøei spredd overalt, vart studiet vanskeligere og eg mykje mindre arveidsvillig.
Evnen eg hadde i løpet av batcheloor graden til å sitte ned med skule fra 8 på morningen gjerne til etter 12 på nattestid, klara eg langt i fra å prestere no.
Ettersom eg no så vidt klara å jobbe effektivt 4 tima i uka.
Eg har antatt at mykje av det eg slite med står på mmeg å komme meg igjennom. Men det eg har diskutert med rådgivara, har ikkje gjort det noke enklare.. det har heller nesten vert til meir bry en hjelp. Så eg har egentlig 1 år igjenn etter dette, men må muligens ta fleire opp igjenn. Og eg veit ikkje heilt kor eg skal putte insatsen eller om eg har meir insatts i meg å gi til å gjobbe meg opp igjenn.
Eg har ikkje klart å komme meg ut å gjere artige ting noke serlig åå egenhand. Eg syntest det altid er vanskelig å begynne med noke nytt. Det er altid styr med å planlegge, å komme seg til og fra og vere med på eller å utføre noke. Så det e mukje som skall til før eg. prøva også. Så eg veit liksom ikkje heilt ka eg skall gjere.
Takk som leste