Nyutdannet uten jobb

Nå har det gått over ett år siden jeg ble ferdig med masteren min og jeg har fortsatt ikke fått en jobb relevant til det jeg utdannet meg som. Det er utrolig tungt å prøve å se lyset i enden av tunellen, men er så sliten av å få et nei etter nei. Jeg sammenligner meg selv med andre studievenner som har fått jobb og tenker stadig om det er noe galt med meg… Har lyst til å bare gi opp, føler meg som en failure.

sykt mange i din bås! helt ærlig begynn å reis litt! veldig bra at du har fått til master, ta deg fri nå:)

Jeg er også ferdig med utdanningen men ikke fått jobb ennå. Det er vanskelig situasjon

Skjønner veldig godt at det er tøft.

Jeg har ca. 5 års utdannelse i forskjellige ting (spørs hva man regner som utdannelse, men i alle fall 240 studiepoeng+ privatskole).
Jeg skjønte da jeg var 14 at arbeidslivet ville bli tøft for meg pga. angst og ekstremt dårlig seøvtillit, men prøvde og prøvde. Det ble ut og inn i jobb. Nå er jeg i 40 åra og har fått uføretrygd. Jeg begynte likevel på ny utdannelse etter det, for jeg kan ikke gjøre ingenting heller for det er dårlig for meg. Men jeg har blitt usikker på om jeg vil takle en jobb denne kan føre til også. Men jeg vil ikke gi meg. Da jeg våknet i dag tenkte jeg på at jeg kanskje kunne ha tatt musikkterapi- utdannelse… Jeg trives ikke med noen ting og føler ikke at jeg passer inn noe sted heller.

Det ser kanskje ut som om jeg prøver å gi deg dårlig samvittighet, men jeg vil bare si at jeg vet veldig godt hva det vil si å føle seg som failure.
Jeg føler meg som en failure hver dag.

I dag er jeg likevel litt sint, og det kan hjelpe til å få til ting og komme seg videre, på en eller annen måte.

Må du jobbe med det du er utdanna til? Kan du begynne med noe annet og søke deg inn på jobb med dine kvalifikasjoner etter hvert?

Jeg føler med deg selv om vi er i litt ulike situasjon.

Hei beklager for sent svar! Men det er en sikkelig ræva posisjon å være i. Høres ut som at du er litt hard mot deg selv, syns det er bra nok at man prøver. Har skjønt at man må ta en ting om gangen og at man må trene hjernen sin til å se det lille positive i hverdagen. Det som har hjulpet meg litt er å begynne å ta bilder av ting jeg syns er pent/interresant/kult, som en solnedgang eller et kult bygg. Vet ikke om det hjelper… men vi er IKKE en failure! Det er mer til livet enn jobb og utdanning. Det skal ikke definere oss, selvom det føles sånn inni mellom