Jeg blir 30 år i år, og jeg sitter her uten jobb, med gjeld på hundre tusen, og bor hos mor. Jeg takler arbeidslivet dårlig. Søker 1-2 jobber hver eneste dag, men får ingen napp. Har hatt en trøblete fortid og har derfor ingen gode referanser. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Tror jeg har ADHD, men får ikke tatt utredning fordi jeg ikke klarer å være 6 mnd rusfri. Det er det eneste som holder meg oppe. Sitter med tanker der jeg håper jeg blir syk. Det er så mørkt inni meg nå. Blir så ferdig av alt dette.
Trist at du har det slik. Er ikke så mye andre får gjort annet enn å gi deg råd som du sikkert har fått 100 ganger før. Vet ikke om jeg skal være den som fortsetter trenden, men håper du finner en tråd der du kan starte å nøste slik at du får en bedre framtid. Ønsker deg alt godt. Styrkeklem herfra.
Nav stiller for store krav! Det er i alle fall sikkert! Føler med deg.
Tusen takk for fint svar :)
Alt for store, det er på nippet til at de avslutter AAP og da blir problemene fort mye større… Synes det er alt for lite forståelse.
Takk:)
Ja det tror jeg er riktig.
Ja det er lett å vise forståelse for jeg kan kjenne meg igjen i en del av det du skriver og vet det er stressende å søke jobb. Jeg har også slitt med jobb og har ikke så bra referanser.
1-2 jobbsøknader hver dag. Da jobber du hardt…
Men du vil gjerne ut i jobb da kanskje, for du søker vel på flere enn du må…
Godt å få forståelse, er lett å føle seg som den eneste, og vanskelig å prate med folk som ikke kan relatere.
Ja, det er kun pga økonomien og press fra alle kanter. Hadde lett brukt tiden på å heller jobbe med meg selv og følt meg mer klar, men tror jeg virker mer oppegående i andres øyne og ikke er «syk nok». Har hatt mange jobber men aldri klart å stå i en over tid. Folk sier jeg bare må ta en jobb, men jeg orker ikke å gråte og grue meg hver eneste dag, det ødelegger fort bare enda mer…
Jeg kjenner meg igjen, og har også virket oppegående, men også hatt det veldig dårlig og ikke klart å stå i jobb. Jeg skjønner deg godt.
Jeg har søkt på erfaringskonsulentstudie til høsten pga. mye erfaring og fordi folk nettopp trenger forståelse og for å forhåpentligvis å kunne gjøre noe med systemet og forståelse. Håper veldig at jeg kommer inn.
Det er lett å forstå det du skriver.
Jeg håper virkelig at det kan få meg på riktig hylle. Kanskje noe du også kan tenke på å søke en gang…? Der trenger de folk med erfaring fra livets skole, på godt og vondt?
Jeg har jobbet sykt mye for å fikse arbeidslivet og måtte til slutt kaste inn håndkleet og å få uføretrygd, men jeg er ikke typen som gir meg, og det virker ikke som om du også gjør. Dessuten har du et bra nick 👍
Så spennende, jeg håper du kommer inn. Har vurdert det jeg også, men vet ikke om jeg tørr enda siden jeg fortsatt sliter selv. Det virker som en veldig givende jobb. Har møtt flere av de oppgjennom, og så fint og nødvendig med folk som deler :)
Etter snart et år på AAP har jeg i det minste klart å skaffe meg en sommerjobb på lager. Men Nav lurer bare på er hva jeg skal gjøre etter det. Så nå vurderer jeg til og med telefonintervjuer, selv om jeg hater å snakke i telefon og at folk blir sinte. Men føler ikke jeg har annet valg når CVen begynner å se dårlig ut og Nav vurderer å avslutte AAP.
Hvordan slet du med arbeidslivet om jeg kan spørre? Har du også hatt flere jobber men ikke klart å holde ut, for så at det samme skjer igjen og igjen?
Tusen takk for at du svarer forresten :-) Setter stor pris på det
Hva vil NAV gjøre med deg etter at AAP er avsluttet?
Enten avslutte AAP eller sende meg på arbeidstrening, jobbe “normalt” men med AAP som lønn.
Jeg ville vurdert uføretrygd i din situasjon. Så kan du ta den tiden du trenger til å jobbe med deg selv, evt. ta utdanning.
Ja, synes det er rart Nav ikke har vurdert det for lenge siden. Skulle hatt det istedet for å brenne så mange broer i arbeidsmarkedet… Men er det Nav som vurderer det eller kan man søke om det uansett? Har ofte møter med dem men de har aldri nevnt det.
Jeg får ikke opp den siste meldingen du sendte. Får du til å kopiere den og sende den på nytt? :)
Hei du.
Blei veldig privat det jeg skreiv, så følte for å slette det. Har ikke lyst å legge ut for mye her.
Det er ikke lett å få uføretrygd og Nav kommer nok ikke til å foreslå det. Det kan sikkert lønne seg å snakke med legen din om det eller noen du kan ha på din side.
Det er vanlig at man må gå gjennom mange arbeidsutprøvinger før man kanskje en gang får uføretrygd. Dette var også lettere før. Nå er det så mange som sliter i arbeidslivet at det er vanskelig å få det.
Det er sammensatte grunner til at jeg sleit i jobb, men når man sliter i over 20 år i arbeidslivet og har hatt samme lege hele veien som mente jeg burde få det, så er det lettere å få det.
Åja, det skjønner jeg. Mistenkte at det kanskje hadde skjedd en feil.
Ja det høres logisk ut. Vanskelig å vise at man faktisk ikke klarer, uten at det virker som man bare ikke gidder. Byttet nettopp lege, men alt står vel i journalen.
Takk for utfyllende svar :-)
Det er som sagt ikke lett å få uføretrygd, og det er nok slik det bør og må være. Velferdsstaten må jo opprettholdes på en måte. Dersom man kan dokumentere psykologisk (evt. fysisk) behandling langt tilbake i tid kan det hjelpe, og det kunne jeg. Det har ikke bare vært litt vanskelig. Men det er mange som har det veldig vanskelig. Jeg har prøvd hele livet å være i jobb for det var det viktigste for meg. Jeg har aldri ruset meg og tatt mye utdannelse også, så det har vært surt å ikke klare å jobbe. De fleste vil faktisk jobbe.
Men det jeg mener er at samfunnet virker hardere for tida. Arbeidslivet er hardere og det er mer konkurranse. Samfunnet er mer materialistisk og alt henger sammen.
Jeg har hørt om en erfaringskonsulent som klarte å hjelpe en til å så godt som mulig å slutte med rusmidler. Det kunne nok ikke jeg ha klart. Jeg vet faktisk ikke hva jeg egentlig kunne ha klart i en slik jobb, men håper bare på å finne noe å brenne for som kan gi meg mening der jeg får brukt hodet mitt, blir lytta til, og forhåpentligvis får hjulpet andre. Det gir jo mening.
Ingen vet før de begynner på skole om det vil gå bra, og på erfaringsskolen sier de at “mange faller tilbake” i perioder, men så kommer de tilbake til skolen…
Om jeg ikke kommer inn i år må jeg søke igjen neste år eller en annen utdannelse jeg også er interessert i.
Du skriver under Har lyst til å gi opp, og det er temmelig heftig. Likevel har du fått deg en sommerjobb! Jeg håper at du klarer å se det som er bra i det. At du får tent litt penger og på en måte få bedre tid til å få søkt på noe større…?
Det er ikke bare bare å få skaffet seg en sommerjobb! Du står også på som skriver masse søknader hver dag. Skjønner det stresser deg, men håper du ser noe håp der ute eller i alle fall ikke gir opp.
Det er litt vanskelig å stå på utsida og prøve å bakke opp når man ikke har helt samme utgangspunkt, men kanskje vet du best hva du kan/ bør gjøre?
Jeg tenker at du ikke skal måtte tenke på det som negativt at du bor der du bor osv. Det har blitt som det har blitt, og det eneste man kan gjøre er å ta de viktige skrittene framover.
Det er ikke alltid lett å komme dit man vil, men de som jobber hardest er vel det som får størst gevinst…?
Dette er bare synsing, og bidrar ikke til noe konstruktivt.
Eller bruk av hue…