Optimist
Hvordan går det med deg nå?
Håper at jeg ikke har skrevet noe som har gjort deg opprørt.
Det var i såfall ikke meningen!
@Anonymi Du virker som et veldig omtenksomt menneske. Takk for det :) Du skrev ikke noe galt overhode.
Ja jeg prøver å se det positive i de små stegene. En sommerjobb kan jo være en start på noe:) Det vanskelige er alt presset rundt synes jeg. Søsken som har «livet på stell» og som sier det «bare er å skaffe seg en jobb» og tror jeg bare er lat. Og den regla om at alle kjenner på depresjon og angst og sosiale vansker innimellom, men ikke vet hvordan det er å ha det konstant. Vanskelig å forstå når man ikke har hatt det slik selv. De med egen erfaring er virkelig de eneste det går an å prate med om det. Så jeg tror du kan hjelpe mange jeg:-)
Takk for det optimist.
Setter pris på det du skriver, selv om jeg også vet veldig godt at jeg ikke er perfekt på noen måte. Tvert imot.
Jeg er også pårørende og det er vanskelig når noen i nær familie sliter, så jeg har vært nødt å ta avstand nå. Men lettere å prøve å gjøre noe for noen her.
Men jeg har venner som er i mer lignende situasjon som deg, og vet hvordan det er å føle seg helt nederst. Jeg skjønner også at det er vanskelig når andre har ting helt på stell og ikke har forståelse. Forståelsen i samfunnet må kanskje bygges opp.
Ja det er slitsomt å ikke bli forstått.
Jeg ønsker i alle fall at du vil komme deg litt ovenpå og at det går i den retningen du trenger i livet ditt.
Det er helt sant at man kan få mange dårlige råd, og at ord kan være fryktelig irriterende. Det er faktisk avgjørende hva som blir sagt…
Som sagt, jeg håper det kommer til å gå framover med deg! Et skritt i gangen!
Ingen er perfekte, men det å bruke din tid og energi på å svare meg her inne, så ærlig og utfyllende, det sier mye om deg. Det gjør at jeg føler meg hørt og forstått, og det betyr mye :)
Det tenker jeg også. Det burde være mer forståelse, også fra de som ikke har vært der selv. Ingen forstår alt, men man kan prøve.
Tusen takk, det håper jeg også. Jeg orker iallefall ikke å gi opp. Men prøve så godt jeg kan. Og være stolt selv om ingen andre er det. Og en dag sitter jeg forhåpentligvis gjeldsfri, i egen leilighet og med god erfaring. Som jeg forhåpentligvis kan bruke for å hjelpe andre, sånn som du :)