Jeg får ikke til voksenlivet og har ingen jobb

Jeg klarer ikke voksenlivet, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg var ferdig på universitetet denne våren, og har enda ikke fått meg en jobb. Er fult klar over at det er min egen feil da jeg ikke klarer å søke noen jobber fordi jeg ikke føler meg flink eller god nok. Jeg har flyttet hjem til foreldrene mine da jeg ikke har nok penger til å bo i alene lenger. Jeg går i minus hver mnd siden jeg bare jobber litt på deltidsjobben jeg hadde under studiet. Det føles ut som jeg går baklengs. Jeg har ligget i senga to dager på rad nå, og har ikke lyst til å gjøre noe som helst, bare ligge her. Det er slitsomt å møte andre, for jeg vet at de da vil spørre om hva jeg driver med, om jeg har fått noen jobb enda, også forteller de om alt det flotte de gjør og får til. Jeg er 26 år og jeg vet ikke hvorfor alle andre klarer voksenlivet helt fint, mens jeg ikke klarer å sende søknader/ringe bedrifter ang jobber. Og det får meg til å føle meg veldig ensom og alene.

Hei Jannike

hyggelig å ta kontakt med deg.
Jeg forstår. takk for at du er så ærlig. det setter jeg stor pris på.
ingen fikser voksenlivet, folk som jobber, har barn, venner, kollegaer og familie opplever problemer på jobb og i privatlivet. alle sliter en gang eller flere ganger i livet. du er ikke alene om dette. det er ikke vanlig å prate åpent med sine nærmeste om slike problemer. det er bra at du innser hvor alvorlig situasjonen er. vi to kan finne ut hvordan du kan føle deg motivert nok til å søke på jobb, eller kanskje vi kan finne ut om det er noe annet du vil gjøre med en annen type jobb enn studiet ditt, eller hva du ønsker å gjøre frivillig i fritiden din.

jeg utdannet meg i 2014 og fikk ikke jobb i det studiet mitt var. det var trangt om gullet. det var mye konkurranse med folk som hadde erfaring mens jeg var vare en student. jeg hadde også en deltidsjobb. jeg kan relatere til din situasjon.

hvor i landet kommer du fra

hva liker du å gjøre i fritiden din

hva jobber du som

har du mange søsken

jeg kommer fra Oslo, er 34 år, mann, foreldrene mine kommer fra eritrea, jeg er født og oppvokst i Oslo. Jeg liker å oppleve nye ting, lære nye ting, kultur, trene og gå på byturer og cafe.

bare skriv hva du vil til meg om deg selv, still spørsmål du lurer på om meg i rekke og rad : )

mvh

Robel

Takk for fint svar, og at du har følt på det samme. Likevel føler jeg at alle sier det, men føler liksom aldri at jeg ser det på andre. Når andre snakker om at de sliter, men så bare virker det som de klarer livet likevel. Jeg har lyst til å jobbe noe med friluftsliv eller film, det virker gøy, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg liker musikk, jobber som resepsjonist på et hotell og er fra sørlandet.

bare hyggelig.

gleden er på min side.

det er ikke synlig på folk om de har det vondt, fordi de lever i skjul i hverdagen. de fleste som skjuler noe vil ikke prate om det, vil ikke bli oppdaget av sine nærmeste. det er veldig vanskelig å finne ut om. det sitter langt inne å innrømme at man har problemer, sliter og har vanskeligheter med å mestre hva som helst.

hva med friluftsliv, film er det du liker
prøv å beskriv hvorfor du er interessert i det. er det fordi du trives med opplevelsen, gleden, roen eller inspirasjonen, motivasjonen du får ut av det. jeg er også veldig glad i film og friluftsliv.

du kan oppleve asiatiske filmer her helt gratis når det passer som best Wu Tang Collection - YouTube

så hyggelig, koselig du er og virker som, du er flink til å jobbe og stå på. jeg er veldig imponert.

hva har du studert

hva slags musikk liker du å oppdage og lytte til

hvis du føler deg komfortabel kan vi fortsette å holde kontakt via instagram eller facebook

Det tror jeg IKKE du er alene om <3 Det er mange som er i samme situasjon som deg!

For noen av oss tar det lenger tid å få livet “på plass”. Det er helt ok at det tar lenger tid for deg enn å andre å komme i gang. Begynn med å få plass noen rutiner, som å gå en liten tur hver dag og få dagslys. Snakk med noen om hvordan du har det. Skriv drømmelister, lag vision boards, skriv ukeplan og dagsplan, få en struktur! Gjør noe som føles meningsfylt. Tren hvis du liker det, eller gjør noe kreativt hvis du liker det.
Når du har overskudd, prøv å gjør 1 ting om dagen som tar deg nærmere målet ditt. Hva kan den ene tingen være? Å fortelle noen om hvordan du har det? Å skrive en CV? Søknad? Lete etter jobb?

Før du legger deg på kvelden, skriv ned 3 fine ting om deg selv og gi deg selv en STOR klem.

Ta en dag av gangen, du kan bare gjøre ditt beste. Jeg har troen på deg!
Jeg er 33 og føler heller ikke at jeg “klarer” voksenlivet, men jeg er på saken!

<3

“Alle andre” som klarer alt mulig du snakker om, er ikke så mange som du tror.

Det er mange falske smil, for man vil ikke vise at man har det vanskelig, og mange løgner, vi vil jo så gjerne passe inn, være normale, alle sammen. Selvfølgelig, vi er jo mennesker.

Ønsker deg masse lykke til, og håper det går bedre for deg.

Kudos for å ha klart hele veien til universitetet. Klarte ikke lenger enn til VGS selv.

Dette er bare tull. Kamper er det som foregår i Ukraina og Israel for tiden. Se på det som en lek eller et spill isteden. Du vil uansett bli ivaretatt av NAV, for det ser bedre ut i regnskapene deres å uføretrygde folk pga uspesifiserte psykiske lidelser enn å sørge for realverdiskapning i Norge. Bullshitjobber vil du ikke ha uansett.

Du er ikke alene om det. Jeg får ikke heller til voksenlivet og har heller ingen jobb. Er litt eldre enn deg.

Vet ikke hva annet dette skulle hjelpe med.

Nav kan hjelpe deg med dette.

Skjønner godt at dette er en vond situasjon for deg, blir som en negativ spiral og ting virker kanskje håpløst. Å gå fra en trygg studietilværelse der løpet på en måte er fastlagt, til å «plutselig» skulle finne jobb og fikse voksenlivet, er en stor overgang. Men du har ingenting å skamme deg over, mange har sittet i denne båten før deg og mange vil sitte der etter deg. ❤️

For meg virker det som om du kan ha godt av noen i ryggen, noen som støtter deg og følger deg litt opp. Har du vært i kontakt med NAV? Hvis ikke anbefaler jeg deg å be om hjelp og veiledning derfra. De kan bidra med å finne jobber som passer for deg, hjelpe med cv og søknader mm.