Jeg er 17 år og jobber til sjøs, vanligvis over 60 timer i uka. Jeg bor nesten hele tiden på båten, med bare én fridag i uka, og den går som oftest bort til å reise hjem og tilbake igjen. Det betyr at jeg sjelden får hvile ordentlig eller ha sosial kontakt med noen. Jeg har ikke mange venner lenger, og etter at jeg ble ferdig på skolen mistet jeg nesten all kontakt med dem jeg hadde. Jeg føler meg mye alene og isolert, og det føles som om livet bare handler om jobb og å komme seg gjennom dagen.
Jeg har slitt med depresjon i over et år, og det har blitt verre i det siste. For noen uker siden tok en av mine nærmeste venner sitt eget liv, og jeg fikk ikke fri til å dra i begravelsen. Det gjorde veldig vondt, og jeg kjenner fortsatt mye på sorg og skyldfølelse. Jeg tenker mye på ham, men også på livet generelt, og noen ganger får jeg mørke tanker jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med.
Jeg har også lav selvtillit og synes det er vanskelig å være rundt andre, spesielt jenter. Jeg har gjort feil før som jeg angrer på, og jeg bærer med meg mye dårlig samvittighet for ting fra da jeg var yngre. Samtidig prøver jeg å være en bedre person, men det føles ofte som om jeg står fast. Det jeg savner mest er å føle meg verdifull, å ha noen jeg virkelig kan stole på, og å kjenne at livet handler om mer enn bare å jobbe og holde ut.
Jeg vet ikke helt hva jeg håper på ved å skrive dette, men jeg trengte å få det ut.
Hei! Jeg synes du er kjempe sterk som står i alt dette. Sliter med depresjon selv. Skjønner at du føler deg veldig ensom, du er jo det. Man vil jo ha et liv utenfor jobben. Vet dette er veldig drastisk men du har ikke vurdert å kanskje få deg en annen jobb? 1 fridag i uken er veldig lite, spesielt når du bor på båten. Husk, at vennen din tokk selvmord er ikke din feil. Jeg forstår hvor vondt det gjør, man føler at man burde ha gjort noe, bare spurt hvordan de har det. Men oftest er det ikke noe du kunne ha gjort, han hadde sikkert tenkt på det lenge. Så husk at det er ikke din feil. Kondolerer så sykt mye. Du burde ikke bære så mye dårlig samvittighet, du vet at du gjorde feil, det betyr at du har lært og vokst fra det. Du er verdigfull. Vet hvordan du føler deg med at du er lei av at du bare skal holde ut. Er 15, har slitet med depresjon i snart 2 år og det har bare blitt verre. Folk sier bare at jeg skal holde ut, de skjønner ikke at de bare gjør det verre. Er her for deg.
Tenker på å bytte jobb hver uke men vil ikke gå glipp av å få fabrevet, siden jeg er lærling. og søkte på nesten 40 jobber før jeg takket ja til denne, men fikk nei fra alle untatt der jeg er nå. også viste jeg jo selfølgelig ikke at det kom til å bli så mye jobbing når jeg var lærling siden det er jo ikke lov. men føler det blir en “waste” å bytte jobb nå før jeg har fått fagbrev. men takk for svar:)
Nettopp derfor skal du dokumentere og rapportere det, slik at de ansvarlige får seg en skikkelig smekk. De kan ikke gjøre noe mot deg så lenge du holder det saklig og har dokumentasjon, f.eks. timelister og epost/meldinger på de faktiske forhold.
Hei, jeg er au på 17 år☺️ Ville først bare si at hvis du trenger en venn, er sted å bare få ting ut eller noen å bare ha litt kontakt med innimellom så bare å melde meg. Jeg har ingen erfaring selv med tanke på situasjonen du står i men jeg ville au tenkt på å bytte jobb og skaffe meg en annen livsstil hvis jeg var deg slik som krøllejenta nevner. Mennesker trenger mennesker og for å opprettholde et sosialt liv så trenger vi tid utenfor jobb til å bygge det<3 Jeg vet ikke situasjonen eller helt hvilket forhold du hadde til denne kompisen din men uansett så er det som oftest ikke stort en kunne ha gjort. Når enn er langt nede så må en ha lyst til å komme seg oppover for å klare det. Det er rett og slett ingens feil når noen tar eget liv, det er så mange faktorer som spiller inn og ofte har oppvekst litt med saken å gjøre. En ting jeg har lært meg er at mange sier ting ordner seg ettersom tiden går men det er ikke sant, for at ting skal bli bedre så må du bruke den tiden på å gjøre noe og ta tak i det. Hvis ikke du gjør noe med saken så vil du bare bli værende på samme sted. Det at du angrer på ting fra tidligere i livet betyr at du har vokst og lært av de feilene slik vi alle gjør. Vi er bare mennesker alle sammen, jeg au har masse jeg skulle ønske jeg hadde gjort helt annerledes. Du er verdifull i samme grad som meg og alle andre, du må tro på det selv. Jeg er iallfall helt sikker på det❤️
Her ville jeg jo si at du søkte over 40 jobber før du fikk denne. Det kan også tyde på at akkurat denne jobben var ledig av en grunn. Kanskje sjefen din er kjent for å utnytte folk/lærlinger?
Da vil han absolutt være interessert i at du ikke rapporterer ham, men tenker at det gjelder hele næringen.
Hvor lenge har du igjen av lærlingetiden? Når får du fagbrev.
Dersom det er slik at næringen krever at du jobber over 60 timer i uken. Vil du da ha denne jobben? Vil og orker du dette? Til du blir pensjonist?
Jeg håper du følte deg bedre da du hadde skrevet alt dette. Du fikk jo også noen veldig fine svar fra “Krøllejenta” og “spurv11”.
Det å føle at en står fast, og faktisk gjøre det er to ulike ting. Som begge de to nevnte her (“Krøllejenta” og “spurv11”) tenker jeg at du HAR utviklet deg fra der du var.
Når en har dårlig selvtillit og selvfølelse kan en også ha dårlig samvittighet og skam over ting som ikke er så ille som vi tror.
Jeg tenker at du kanskje ikke skulle prøve å være en bedre person, men heller prøve å like deg selv slik du er litt mer.
Da hadde det vært fint å ha folk du kan være 100% deg selv sammen med. Som aksepterer deg slik du er og ikke dømmer deg.