Hei!
Jeg er en 32 år gammel mann som har brukt store deler av livet på å starte på nye studier, uten å fullføre de fleste. Jeg har vært innom alt mulig – fra naturvitenskap og jus til filosofi, kunst, drama og business. Noen ganger har jeg valgt selv, andre ganger har press utenfra styrt valgene mine.
Jeg har faktisk fullført noen ting:
-
Brevet fra fransk skole (Brevet de l’AEFE)
-
Fagbrev fra videregående i Norge
-
Baccalauréat fra Frankrike
Men mye annet har blitt halvveis. Jeg har gått på 7 forskjellige CÉGEP-programmer i Canada uten å fullføre, og flere universitetsgrader i Frankrike som jeg startet, men aldri gjorde ferdig. Nå er jeg i gang igjen, med en bachelor i økonomi (UiT), drama (OsloMet) og planlagt norsk litteratur (USN).
Det er litt rart – jeg har alltid hatt høye evner og mange interesser, men jeg har slitt med psykisk helse, angst, depresjon og kanskje litt selvforakt når ting ikke går som jeg håper. Likevel har jeg ikke gitt opp, og det føles som om jeg endelig er på vei til å lande noe stabilt.
Er det noen her som kjenner seg igjen i å være en “evig student” eller å starte på mye uten å fullføre? Hvordan har dere funnet en vei som gir mening?
Setter pris på å høre fra dere! 😊
—
paal-erik