Jeg skal på en tur veldig snart (innenlands) som jeg og et familiemedlem har planlagt lenge. Vi har reist en del sammen før, og vet begge at min store kryptonitt er selve avreisen. Det byr alltid på ekstrem angst hvor jeg blir helt lammet, og får gjerne fysiske symptomer som oppkast.
Hun jobber mens jeg er fleksibel, og siden hun allerede tar noen dager fri for denne reisen var jeg med på at vi reiste fra flyplassen i hennes hjemsted så hun kunne gjøre ferdig jobbdagen først.
Nå sitter jeg og kvier meg veldig for denne flere timer lange bilturen helt alene til hennes sted, i den verste fasen av turen for min del hvor jeg som nevnt får veldig sterke reaksjoner. Hvorfor forstår jeg ikke helt. Jeg har gode erfaringer med reiser og er ikke redd hverken fly eller mennesker eller nye steder, så det kommer ikke av noe sånt. Jeg tror jeg bare er et fryktelig vanedyr, og med en gang noe skal skje som bryter med hverdagen så blir jeg helt fra meg plutselig.
Nå sitter jeg å vurderer om jeg skal i siste liten booke nye flybilletter til meg selv fra flyplassen nærmere meg, for å gjøre avreise-biten litt lettere. Bare tanken på dette gir meg en slags ro, som gjør at det føles riktig.
Men- det innebærer jo at jeg bryter en avtale, at en bit av turen vi skulle på sammen blir separat, og jeg føler jeg svikter henne. Dessuten blir det jo ulike flytider plutselig som innebærer litt venting for henne. Litt for meg også på hjemveien, men at jeg må vente bryr jeg meg ikke noe om.
Jeg forstår at dette er noe jeg skal snakke med henne om og ikke søke svar her, men jeg ville bare dele, og kanskje få en bekreftelse på at jeg enten gjør noe forferdelig teit eller at det høres logisk ut på et vis? Hadde du følt at jeg ødela turen? Hadde du forstått? Hadde du kunnet gjort det samme?
Hun er veldig forståelsesfull, verdens beste menneske, og hun vet jeg har vært inne på tanken. Hun er jo ikke engstelig på samme måte som meg, og ser ikke nødvendigvis på en sånn her bump in the road som verdens undergang. Men det er klart jeg får dårlig samvittighet, samme hva hun sier. Og det er jo typisk. Å ta et egoistisk valg for så å synes synd på seg selv.