Jeg i en vanskelig livssituasjon og må komme meg ut og vekk fra samboeren min. Jeg må kjempe mot alt jeg har for å ikke skrive her at det egentlig ikke er så ille. Jeg har overtalt megselv og latt megselv bli overtalt i mange år om å bli. Men tanken om å dra kommer alltid opp igjen, så det må jo bety noe, ikke sant?
Jeg kan fysisk dra når som helst, det er skyldfølelsen som holder meg tilbake. Det at jeg føler meg ansvarlig for samboeren min sin fysiske og psykiske helse. Jeg vet det kommer til å bli vanskelig for han om jeg drar.
Hvordan skal jeg klare dette? Noen gode råd fra noen som har opplevd lignende?
Lev for deg selv, ikke andre. Hadde selv en type som slet psykisk og sa han hadde selvmordstanker, jeg dro og han lever enda. Vet ikke helt hvilke andre råd jeg skal gi en å stole på deg selv <3
Hvordan klarte du det? I øyeblikket. Jeg vet hvordan han kommer til å reagere, for jeg har på en måte prøvd før, men jeg har ikke klart å motstå den emosjonelle manipuleringen. Han kommer til å være kjærlig og be meg bli, han kommer til å bli sint, kalle meg kald og en bitch og si at jeg ikke bryr meg, han kommer til å gråte og si at han ikke klarer det.
Måtte du bare stålsette deg? Hadde du en plan? Et sted å dra?
Jeg var sammen med han i 3år før jeg dro og de to siste årene lurte jeg stadig vekk på om jeg skulle gå eller ikke men jeg sa til meg selv at alt det gode veide opp for det vonde og at han elsket meg. Men ekte kjærlighet skal ikke føles slik, det ser jeg jo nå. Når jeg ser tilbake så det bare helt sykt hvor mye jeg tolererte. Jeg hadde faktisk ikke planlagt det men vi var på en ferie i syden sammen med hans sønn og mine foreldre. Han truet meg og sønnen sin med å ta selvmord og manipulerte oss vekk fra min side av familien. Det endte med at han la fra seg et selvmordsbrev på kvelden og dro. Han hadde skrudd av telefonen og var umulig å få tak i og jeg trodde oppriktig at han var dø og jeg var ikke der for å stoppe han denne gangen. Jeg fikk tak i broren hans men moren min ringte politiet. Det viste seg at han bare hadde satte seg inn på et fancy hotell og drakk øl når politiet fant han. Først gikk han i forsvar og sa at jeg valgte familien min før han og at han var så deprimert og lei seg for alt. Det var en veldig komplisert hendelse så jeg skal ikke ta tiden til å skrive alt det men som sagt så gikk han i forsvar først og alt var våres feil. Når den taktikken ikke funket på meg så sendte han meg lange meldinger hvor han bare ga meg masse komplimenter og elsket meg så høyt og skulle vente på meg til den dagen han dør. Så ja, når du bestemmer deg for å dra så kommer han nokk til å si forskjellig ting og først reagere på en måte før han endrer til en anna. Å helt ærlig så visste jeg hele tia innerst inne at jeg måtte dra. Det betyr ikke at jeg ikke raknet sammen, jeg gråt og lå bare i sengen på hotellet i syden flere dager men noen ganger må ting bli verre før det blir bedre. Det er manipulerende det de driver med og du må bare klare å stole på deg selv og vite at det hele bare er et opplegg. Det er mye lettere sagt en gjort, jeg savner fortsatt eksen min noen ganger for de fine stundene var jo fine. Men jeg minner meg selv på at det veier faktisk ikke opp for det vonde og det finnes folk der ute som vil jeg deg bare det gode uten det alt det vonde. Et forhold skal være med på å løfte deg opp, ikke dra deg ned. Lev for deg selv og ikke andre! Hvis han sliter sånn psykisk så må han faktisk stå opp for seg selv og skaffe hjelp. Det er egoistisk å henge på dine skuldre uansett hvor ille han har det. Jeg bodde ikke fast med eksen min, jeg dro til han i ferier og helger osv ettersom vi bodde et par timer unna hverandre på det tidspunktet. Men jeg oppfordrer deg uansett til å finne en måte å komme deg ut❤️ Hvis du kan så dra hjem til foreldre, bo litt hos en venn frem til du finner ditt eget. Håper ikke dette ble forvirrende eller rotete å lese, håper noe av det kan hjelpe deg. Jeg tror dette er vanligere en vi tror, vi hører bare ikke om det ettersom ingen snakker om det høyt. Stol på at du klarer det og lev kun for deg selv
Jeg kan au forresten nevne at jeg fikk tak i et besøksforbud slik at han lot meg være i fred. Han slutta å sende meg meldinger når det kom hvis du er redd for at han ikke vil akseptere å avslutte kontakten kan du kanskje se om du kunne fått tak i det? Nå vet jeg ikke så mye om hvordan forholdet er mellom dere men skyter bare ut tanker
Enda en ting😂 Etter jeg dro så sendte han jo alle disse meldingene osv, jeg svarte ikke på noenting i det hele tatt. I ca 2måneder sendte han meg melding jevnlig og til slutt sendte jeg bare en slutt melding for å få en egen litt sånn ordentlig avslutting for å si det jeg ville å bli ferdig for meg selv, etter det blokkerte jeg han overalt og besøksforbudet kom slik at han ikke kunne dukke opp på døra liksom. Så jeg vil kanskje anbefale og bryte helt kontrakten etter du har kommet deg ut med alle tingene dine osv slik at du får den avstanden du trenger for å bearbeide deg selv og se ting fra utsiden. Da er det mye lettere å sortere tanker og følelser uten å stå midt oppi alt. Selvfølgelig er det ikke sikkert at mine opplevelser eller meninger er riktig for alle men jeg angrer ikke på at jeg gjorde det slik. Beklager for veldig langt svar😅
Ikke beklag lengden. Jeg setter kjempe stor pris på at du har brukt tid på å skrive alt sammen, det er mye nyttig i det. Greit å bare høre om at det kan gå greit liksom. Takk skal du ha.
Kjempe glad jeg kunne hjelpe☺️❤️
Klart han gjør ka som kræves for å holde dæ dær.
Men, hves du har fått nok, at du veit du e ferdig me han..
Så pakk tengan dine, stålsætt dæ på det han kjæm tell å sei, så drar du..
E jo litt enklar hves du har ei væninne eller nån ilage dæ :)