Jeg tenkte meg at du kanskje havnet inn i en sånn frystilstand. De er de vanskeligste å komme ut av, som du skriver, så er det som om ingenting vises utenpå, mens det skjer mye inni.
Jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å få sagt noe der og da når det skjer, men veldig bra at du greide å si sist at du hadde en traumereaksjon, det har du all grunn for å være stolt av.
De har jo forsket på ting i forhold til hva behandlere kan gjøre, og det er mye med det å ha trygge ting - at hvis det er noe her og nå som kan minne deg om at det er nå, og ikke tidligere med eksen din. Noe du kan kjenne på eller se på, som du kan beskrive for deg selv, og som kan hjelpe deg til å hente deg inn i igjen. Jeg føler at alle traumebøker har slike øvelser med å bruke sansene til å se at man er her og nå.
For den andre, så er det vel best at de holder seg mest mulig rolig og vanlig. Det er vel sikkert noe som har trigget deg, eller? Tror du?
Jeg har selv opplevd slike ting, og det er veldig vanskelig, for fornuften fungerer ikke da, og jeg greier ikke å huske den jeg er med, men jo roligere den personen er og jo mer sånn trygg og vanlig den oppfører seg, jo bedre er det for meg.
Tror du det ville hjulpet deg om han tok på deg eller er nær deg, at du kan kjenne han, og kanskje at det vil hjelpe deg til å “tine”? At du da merker at det er han, og ikke eksen?
Jeg tror på at det kan være nyttig å fortelle han om hva som skjer inni deg i situasjonen, når du ikke er i den, og du igjen greier å snakke og forklare hva som skjedde inni deg. Og at det kan kanskje også være nyttig å prøve å få ut noen av de følelsene, det raseriet du kjenner inni deg, når du ikke er i frys. Det ville vel godt for deg om du kunne fått det ut på et vis?
Jeg går selv til en psykomotorisk fysioterapeut nå, og hun er god på å hjelpe meg til å få ut følelser og reaksjoner, ting som har blitt sittende fast inni meg og som jeg pleide å gjemme inni meg. Blant annet så vil hun at jeg skal sparke ut hvis hun klyper meg i leggen - sånn for å øve meg på å gi tegn på det hvis noen gjør meg vondt, og ikke bare trekke det inn i meg selv, slik jeg er vant med å gjøre.
Det er vel dessverre ikke noe enkelt svar på dette, eller noe fasit. Men jeg ville kanskje ha sett om det hjalp om han gjorde noe som han vet du syns er godt til vanlig, eller gi deg en eller annen form for nærhet eller greie å få deg til å føle deg trygg og her og nå på. Det er jo gjerne da også man kan greie å la ting få komme ut. Det er da veldig vanskelig å si hva som vil være godt for en annen.
Det jeg kanskje mest har merket i behandling og sånn, hvis jeg får reaksjoner, så tror jeg at det som er viktigst og beste for meg, er at de ikke reagerer eller gjør slike ting som de som skadet meg og har gjort meg vondt, har gjort, at de viser at de ikke gjør det og ikke vil gjøre det. Det kan ta tid å bli trygg på det, og at man kanskje må igjennom en del reaksjoner og ting før man blir trygg på at den andre ikke skal oppføre seg f.eks. som den voldelige eksen. At de hver gang, gang på gang trenger å vise at de ikke gjør det den andre personen som skadet deg gjorde, for at du skal bli trygg.
Jeg tror også at man har behov for å få vist reaksjonene til noen man er trygg på og som vil oppføre seg annerledes enn den som skadet en. Det er jo også så mye en har gått og skjult fordi det ikke har vært trygt å slippe det ut.
Det er fint å høre at dere har jobbet mye med å vise hverandre de sårbare sidene.
Jeg gikk selv sånn i frys hos en psykolog en gang, og da var det også som om han ikke kunne gjøre noe. Det føltes da veldig viktig for meg at jeg neste gang ikke var slik da jeg var hos han, at det gikk an å snakke vanlig igjen med han. At jeg greide å være den personen igjen som greide å snakke.
Har du lært noe om dissosiasjon?