Hei alle sammen,
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver her, men jeg er veldig lei av meg selv, jeg er lei av å føle meg alene og ingen forstår meg, jeg er lei av å være redd fra eksmannen min, jeg er sliten av min mangel på tillit og at jeg flykter fra alle. I dag møtte jeg eksmannen min ved en tilfeldighet langveisfra, og jeg fikk en sterk reaksjon, som skjelving, gråt og smerter i hele kroppen. Jeg har C-PTSD og psykologen min fortalte meg mange ganger i dag at jeg aldri skal bli bedre hvis jeg ikke bryter frykten for min eksmann, men hvordan kan jeg kontrollere reaksjonene mine og frykten?! Er det mulig? Jeg føler meg hjelpeløs og fortapt og vet ikke hva jeg skal gjøre.
Hei.
Reaksjoner er etter min erfaring noe som skjer når man har gått og båret på ting og trenger å få det ut, så jeg tenker at det ikke er noe galt i å få reaksjoner. Det er bare bra, så lenge de er overkommelige for en selv. Jeg selv får mye og bra hjelp av en psykomotorisk fysioterapeut i forhold til reaksjoner og kroppen.
Jeg tror ikke meningen er å kontrollere reaksjonen eller frykten, men heller la dem være der og la dem få komme. Det er naturlige reaksjoner på det du har opplevd. Jeg tror at problemet heller er når man prøver å unngå reaksjonene og frykten, at det er da man taper, men hvis man greier å akseptere og si til seg selv at det er slik det er nå, og behandle en selv med vennlighet og omsorg i forhold til det, så vil det gå bedre.
Har ikke psykologen gitt deg noen tips i hva du skal gjøre? Det er ikke særlig nyttig å få høre fra en behandler at man må f.eks. må bryte frykten sin, hvis man ikke får noen tips hvordan man skal gjøre det.
Eksponeringsterapi er noe som blir brukt mye i forhold til angst. Og når det gjelder traumer, så brukes en del mindfulness og medfølelse i behandlingen for å roe ned og se at ting ikke lenger er slik de var før.
Jeg skjønner godt at du føler deg hjelpesløs og fortapt og ikke vet hva du skal gjøre, når psykologen kommer et slikt “krav” til deg uten å gi deg noen verktøy for hvordan du skal greie det eller hvordan du skal håndtere det. Jeg syns du bør kreve av psykologen at den skal hjelpe deg med dette. Dette er vel hovedtingen du trenger hjelp med.
Jeg sender deg mange varme tanker <3
Du må kreve at psykologen lærer deg hvordan, det er ikke rimelig at du skal finne ut av det på egen hånd.
Tusen takk for svaren din. Jeg skal prøve å snakke med henne. Jeg har forestten hørt om denne behandlingen du får, men jeg er redd for å prøve den.
Tusen takk for svaren din. 💐 jeg skal prøve å finne noe løs for det. Det er ikke lett😔.
Hvilken behandling tenker du på - hva er du redd for?
psykomotorisk fysioterapeut.
Hva er du redd for i forhold til å gå til en psykomotorisk fysioterapeut?
Jeg prøvde denne behandlingen mens jeg var innlagt på sykehuset fra to måneder. Det var vanskelig for meg at noen røre meg, det var vanskelig å slappe av, og vanskelig å få vet at det er nå tid. Det var skjekkelig dårlig reakjoner.
Jeg kan skjønne at det var krevende for deg, men jeg regner med det mer gradvis, slik at du ikke får så store reaksjoner. Den psykomotoriske fysioterapeuten jeg går til, er iallfall veldig bevisst reaksjoner, at de ikke skal bli for store, og hun tilpasser behandlingen veldig ut ifra hva jeg trenger den dagen. Hun vil også at jeg skal sette grenser, så vi jobber med det, og at hun ønsker egentlig at jeg skal si ifra om det er noe jeg ikke liker eller ikke ønsker, eller om det blir for mye for meg.