Jeg, voksne damen, er til og med bestemor. Sitter her med nytt plaster over ferske risp. Det holder bare å se nabodama gå forbi i liten topp, shorts og solbrune ben…, så klikker jeg, og for å unngå å knuse inventaret, går jeg ned i kjelleren og flytter den indre smerten jeg føler på til utsiden. Der hjelper det med plaster.
Hvordan skal jeg klare å leve med at hun mannen min var utro med bor i huset ved siden av?
Vi prøver å lappe sammen ekteskap og storfamilie. Jeg skulle ønske hun kunne fått kjenne på hvor jævlig jeg har det. Vi har bodd her i mange år, det er uaktuelt å selge huset - for her trives jeg og det kjennes helt feil.
Det er over 30 år siden jeg skadet meg sjøl på denne måten, og det var av helt andre årsaker…
Nå har det skjedd flere ganger løpet av to uker. Jeg er nødt til å slutte.
Hei.
Det finnes alternativer til å skade seg selv når smerten føles for stor. Jeg forstår godt behovet ditt for å gjøre det, jeg kjenner meg igjen i det. Jeg har nå da lært å prøve å gjøre gode ting for meg i stedet, eller bare ikke prøve å skulle gjøre noe med smerten. Når smerten er for stor, fungerer det best for meg å sette på en serie jeg kan se mange episoder av på rappen, eller gi meg selv noe godt på en eller annen måte. Eller legge meg i senga.
Tror du kan se om du kan gjøre noe annet neste gangen du får denne trangen?
Det høres ut som du er en vanskelig og krevende situasjon, så jeg skjønner veldig godt at du har det vondt nå. Er det noen du kan snakke med om dette, som kan gi deg medfølelse og støtte i denne situasjonen.
Jeg tenker også at det er helt feil om du må flytte fordi mannen din var utro med nabodama. Det er jo mannen din som har skapt denne vonde, vanskelige situasjonen for deg, og det er han som burde være den som prøvde å finne løsninger når det gjelder det.
Egentlig rart at hun har samvittighet til å bli boende. Det er hun som burde ha dårlig samvittighet og føle seg dårlig over dette, ikke du.
Kanskje du kan skrive et brev til henne om hvor vond det var for deg, sånn for å få det ut? Jeg ble tipset om det en gang i forhold til noen som hadde gjort meg vondt, og det hjalp. Det er ikke et brev man skal gi eller trenger å gi. Jeg gjorde ikke det, det var altfor mye hat som kom opp, men jeg greide å ta et oppgjør med den personen etterpå pga. det.
Jeg tenker at du har all rett til å si noe eller noe som helst.
At du heller kan være sint på henne eller mannen din, enn at du skal drive og skade deg selv.
Jeg har da ikke vært i en slik situasjon selv, så vet ikke om dette er nyttige råd å få eller ikke. Men jeg vet mye om det å ha det vondt.
Det er jo mannen din som har gjort noe galt og skal holdes ansvarlig, ikke hun som bare har vært med på leken hans.
Tusen takk for konstruktiv tilbakemelding … jeg skal prøve å avlede meg sjøl i en annen retning om trangen melder seg igjen. Og å skrive høres også smart ut.
Det virker som hun ikke har skyldfølelse i det hele tatt - men ei som med vitende og vilje legger seg etter en hun vet er gift, må jo ha til hensikt å ødelegge et ekteskap. Og jeg forstår ikke hvorfor… hun kunne jo funnet seg en som er singel om trenger noen å varme seg på.
Hun blir nok boende, og jeg må finne ut av hvordan jeg skal møte henne, det vil jo skje før eller siden.
Han ser helt klart sin rolle i dette, og legger egentlig hele skylda på seg sjøl.
Da er det jo du selv som velger å projisere på henne, istedenfor på din mann.
jeg har ikke påstått noe annet. Saken er at det er hun som trigger episodene, og det er ikke viljestyrt for øyeblikket.
Nå har jeg fått gode løsningsforslag fra LaDetGodeVinne, og legger ikke opp til mer diskusjon. Takk for innspill.
Åååå.
Det høres veldig veldig vanskelig ut.
Når smerten og følelsen blir for stor og mye, kan du kanskje føle at du mister kontakt med verden, og du må stabilisere deg selv?
Sånn er det for meg, og noe som har hjulpet meg er å føle på temperaturforskjell på huden min, foreksempel en isbit du legger på hånda eller bare litt kaldt vann i fjeset eller i nakken.
Eller spise noe kaldt som iskrem.
Noe du kan kjenne fysisk, uten at det innebærer skading.
Å distrahere deg selv hjelper i øyeblikket, men hvis du vil bli helt frisk fra det hadde jeg anbefalt og skrive det ned og virkelig føle på følelsene dine til du klarer å styre de selv.
Bli bevisst på akkuratt hvordan du føler deg når du får disse tankene i en slik situasjon, og prøv så godt du kan å roe deg ned til du bare kjenner følelsen. Selvom følelsen er veldig sterk og dominerende er det en følelse til slutt sant? Den kan være veldig ubehagelig, men en slik sterk sterk følelse når den har nådd toppen varer ikke lenge av gangen. Prøv å ro deg ned så mye du kan.
Få kontroll på handlingene dine i en slik situasjon.
Ønsker deg alt godt og stå på!!
Det blir bedre!!❤️❤️
Bare hyggelig :) Jeg kom nå på noe annet som også kan fungerer for meg, at jeg lar hendene mine få klemme og kjenne på noe annet. Jeg har en stressball jeg kan klemme på, og så har jeg både glatte og rue steiner jeg kan like og kjenne på og utforske. Egentlig alt som du kan like å se på, kjenne på, smake på - kan fungere. Noe med det å bruke sansene til å komme seg litt ut av hodet og følelsene ved at man kan kjenne på og oppleve noe annet enn det som forgår inni en, eller egentlig helst at man kan kjenne på og oppleve noe annet i tillegg til det som foregår inni en. Da tar det liksom ikke like stor plass. Det kan kreve litt øvelse, så ha tålmodighet med deg selv hvis du ikke føler det hjelper eller du ikke får det til med en gang.
Jeg tror også at når hendene er vant til å skade en selv når en har det vondt, så kan det være bra å gi dem noe annet å gjøre når den trangen kommer. Det kan være alt mulig, egentlig tror jeg. Men å kna en deig f.eks. kan være godt for nervesystemet. Jeg tror egentlig det bare er å prøve deg litt frem, og gjerne ting du ville likt hvis du ikke har det vondt også.
Det er nok dessverre noen som er slik, at de ikke føler skyldfølelse, eller som har en trang til å ta fra noen andre det de har, av misunnelse eller jeg vet ikke. Kanskje hun bare vil vise seg selv at hun kan det? Det finnes jo dem som er blottet for empati eller som er så langt inni seg selv og sitt, at de ikke har øyner for hvordan andre har det og hvordan ting er for dem. Og som gjør ting som en selv aldri ville ha gjort. Folk har også gjerne ulike forsvarsmekanismer for å forsvare og rettferdiggjøre det de selv har gjort.
Har hun gjort dette med andre også?
Det høres lurt ut å finne ut hvordan du skal møte henne, slik at du ikke går og er redd for det. Noe som vil være godt for deg. Du er ikke den som burde skamme deg eller være redd for å møte henne, det er jo hun som burde være - redd for å møte på deg, men du skriver jo at hun ikke har noen skyldfølelse.
Noe jeg tenker på, er at det kan være godt å liksom få være den som styrer det første møtet, at det kunne være godt å bare få det overstått, at du går til henne og sier noe til henne. Det er jo opp til deg hva du kjenner ville være godt for deg. Men jeg tenker at det kan være en måte å få deg selv til å føle at du har kontrollen på en måte over situasjonen, når det er du som gjør slik at dere møter på hverandre, heller at du venter på at det tilfeldig skal skje. Alt er da helt opp til deg :)
Hei.
Jeg skrev et nytt innlegg/svar uten å lese det du hadde skrevet først. Det virker som du også har jobbet mye med dette hva som er lurt og ikke lurt å gjøre når man har det vondt eller er overveldet.
Det er fint å høre om hva som fungerer for deg :) Og at det er andre også som har god nytte av det å kjenne på nye fysisk på en eller annen måte. Jeg har ikke tenkt på det med å kjenne på kalde ting. Det er vel også ulikt hva som gir mest effekt for en? Jeg kan spise noe med chili, det kan fungere for meg, og sylteagurk har jeg nettopp oppdaget kan fungere. Dette er ting som er aktiverende, og det er vel det jeg kan trenge mest, at jeg mest kan slite med å bli deaktivert. Mens hvis jeg har panikk eller sånn overaktivert, så hjelper å spise noe søtt.
Jeg syns også det er veldig nyttig det jeg har lært om å liksom skulle prøve å unngå å bli overveldet, at man greier å se når man er på vei til å bli det, og så at man kan greie å regulere seg selv før man blir overveldet.
Jeg har også lært det med at følelsen ikke vil fortsette i det uendelige, og at en sterk følelse også har en topp. Men jeg tror at det i tillegg til følelsen, handler om opplevelsen av den følelsen og redselen for å bli sittende fast i den igjen, slik jeg har gjort tidligere. Og at jeg har trengt å ha noe som er godt nok til å greie å komme meg ut av den igjen. Men også at man kan øve seg på det å greie å stå i vanskeligere og vanskeligere følelser.
Så for meg tror jeg ikke at det er helt nok å vite at følelsen vil ha en topp, men at jeg gradvis med vanskeligere følelser, har trengt å oppleve at de kan gå over.
Det er veldig fint at det hjelper deg og også at du har funnet andre ting som hjelper deg :) Jeg syns det er fint å høre om det :)
Forresten, innså at det å drikke noe varmt også kan være noe godt for meg, og å holde rundt en varm kopp. Så for meg er nok varme ting og varme bedre til å regulere meg enn kalde ting. Men som sagt, det er ulike ting som hjelper og passer for oss, det viktigste er å finne ut hva som fungerer for en selv :)
Jeg har faktisk nå klart å snakke med henne, og fortalt hvordan dette har påvirket meg, familien og livet mitt. Fikk en spontan innskytelse da jeg gikk forbi huset og såg hun satt ute.
Hun beklaget veldig, var veldig opptatt av å beklage, jeg fikk heldigvis sagt at tida er/har vært jævlig…men også at jeg håpet hun slapp å måtte oppleve det samme noen gang…
Hennes neste trekk var å sende mannen min melding om at jeg hadde vært innom, ikke helt samme versjon - men hun tror kanskje ikke mannen og jeg prater sammen.
Ting har blitt marginalt bedre, men jeg sliter fortsatt.
Så bra :) Det syns jeg var fint å høre :)
Jeg skjønner at det fortsatt kan være vanskelig for deg. Det kan være nyttig å få snakket om det med en nøytral part, for å finne ut av hva det er som gjør så vondt for deg med det hele.