Hei.
Jeg kan bare si hvordan det hjelper meg, men jeg kjenner flere som har god hjelp av å gå til en psykomotorisk fysioterapeut eller annen fysikalsk behandling. Det er fordi spenninger og følelser så veldig kan sette seg eller setter seg i kroppen, men jeg tenker også fordi det er noe godt for kroppen med selv behandlingen.
Jeg har selv vært igjennom kiropraktor og fysioterapeut det siste 1 1/2 året, og har hatt veldig nytte av det. Jeg oppdaget at jeg selv ikke kjente at jeg var stresset eller skikkelig stresset, fordi jeg var så vant til å føle meg slik, at jeg trengte en behandler til å fortelle meg det.
Min opplevelse av en psykomotorisk fysioterapeut, er at det er en mellomting mellom en psykolog og en fysioterapeut, og at de er opptatt av forbindelsen mellom kroppen og psyken. Jeg har vært veldig god på å skjule alt mulig inni meg, slik at det var vanskelig for folk å merke, og tro på, at jeg ikke hadde det bra, men hun merket det på kroppen min hvordan jeg hadde hatt det, og det føltes veldig godt. Som om hun kunne se bevisene, også godt at jeg da følte meg trygg på at hun trodde på meg, og ikke mente at jeg overdrev o.l.
Hun gjør meg også bevisst på kroppen min, og reaksjonene og måtene jeg har skulle beskytte meg selv og holde ting inne. Alt fra kroppsholdning til pusten. Og hun gir meg øvelser og det å oppleve at det går an å gjøre ting annerledes enn jeg har pleid å gjøre, selv om det kan være veldig vanskelig å forandre på ting.
Det er kanskje mest det at kroppen min for oppmerksomhet og forståelse for at det har vært tøft for den og at den har jobbet så hardt for å beskytte og passe på meg selv, og at det gjør at den kan slappe mer av. Jeg tror det betyr veldig mye for meg.
Vi jobber også med grenser og at jeg skal si ifra eller gi tegn hvis hun gjør noe jeg ikke liker osv.
Hos psykologen kan jeg få forståelse for at hjernen har jobbet hardt for å beskytte meg selv og hvilke metoder den har funnet for å gjøre det, og det å se at jeg ikke trenger dem på samme måte lenger. Og at med den psykomotoriske fysioterapeuten får jeg på en måte det samme for kroppen min.
Det er da noe man på samme måte som når man går til en psykolog, trenger å jobbe med og være åpen for. Det er ikke bare å gå til timene og så er det bra eller bedre, jeg kjenner at det er jobb, at hun utfordrer meg og at jeg må selv prøve å ta til meg det hun sier og nyttegjøre meg det. Jeg opplever det som noe annet å gå til fysioterapeut, noe som kan være godt også, men da tar man bare i mot - at behandleren gjør ting som er godt for en. Jeg hadde ikke time hos den psykomotoriske fysioterapeuten i forrige uke, så da tok jeg en tur til fysioterapeuten jeg har gått til tidligere i stede, og det var godt det, fint å slippe å måtte jobbe på den måten, men samtidig har jeg savnet det å være til den psykomotoriske fysioterapeuten.
Får du noe hjelp i forhold til panikkanfall? Jeg tror det finnes god hjelp å få, en venn av meg har iallfall fått det.
Det er typisk at man blir redd for det å bli redd - jeg har selv opplevd det med ting. For meg har det hjulpet veldig å lære teknikker innenfor mindfulness og medfølelse, for å lære meg hvordan jeg skal roe ned og skifte fokus. Og at man ikke trenger å høre på tankene sine.