Hei.
Det er helt riktig som du sier. Like uakseptabelt.
For min del hjelper det litt å skrive om det men jeg hadde som nevnt i tråden håpt det var tilbud for menn i gruppe som det er for damer.
Vi oppfører oss ikke dårlig selvom man skriver. Og det går an å skrive uten å nevne alt en har opplevd eller si hvem personen er. Jo flere som skriver, gjør vel kanskje slik at systemer for øynene opp for problemstillingen.
Jo, det er faktisk mulig, men det krever villighet til konfrontasjon og nådeløst oppgjør. Først går man etter medløperne, altså de som sprer rykter videre fra kilden, én etter én. Det er bare å være helt ærlig om at hvis de velger side i en konflikt de ikke har noe med å gjøre, tar de konsekvensene. Politianmeldelse kan være aktuelt, også for viderespredning av rykter.
Det var et veldig positivt svar det her.
Hei igjen du,
Det du skriver om traumer og at du ser henne overalt, er likt som jeg hadde det den første tida. Og kveldene og natten er definitivt verst.
Jeg har kommet et lite stykke i behandling (DPS individuell + gruppe, har fått påskrevet noen ekstra bokstaver på cv’en…).
Noe av det som er mest belastende for min del nå, godt over et år etter bruddet, er hvordan denne ene personen over årene vi har vært sammen har klart å sno seg inn i min mentalitet og forvrengt selv de dypeste verdiene i meg, de dypeste tankene om hvem jeg er, og min verdi. Og alle de kamelene hun har fått meg tim å svelge, fordi hun tross alt har hatt det verre. Føler meg fullstendig overkjørt.
Du skriver at du savner henne.
Jeg også savner min ex, selvom hun har vært helt forferdelig mot meg.
Over så mange år som jeg har vært med henne, har hun klart å styre meg emosjonelt, i og for seg funksjonelt også, og gradvis omgjort det som fra utsiden omtales som kaos til kontroll.
Når det nå er slutt, og hverdagen egentlig er trygg og stille, søker jeg det kaoset. Det være seg usikre økonomiske investeringer, testing av venner/relasjoner, bryte fartsgrenser, eksperimentere med medikamenter/alkohol etc.
Alt utifra det denne ene personen har berørt inni meg.
Jeg har også i perioder høye suicidale tanker, og tanker om selvskading.
Jeg er klar over at jeg gjør disse tingene og disse tankene jeg har. Men jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg begynner å bli sliten av å være sliten.
Gjennom behandling har jeg forstått det slik at dette kan være en av de «normale» reaksjonene etter det jeg har vært igjennom.
Hvor lenge jeg skal være her jeg er nå er det ingen som vet. Men det føles som en uendelighet, og det der lyset alle snakker om har slukket for lenge siden.
Hei,
Svare ener senere. Dette er så likt at jeg faktisk ble dårlig! Takk som tok deg tid på å svare.