Prøver å bli bedre

Leser på mange av innleggene her inne, men jeg klarer ikke svare. Jeg forstår dere alle tror jeg. Men jeg har ingen ord som kan ta bort det vonde. Ingen andre enn dere selv kan redde deg. Men det er lettere sammen.

Har hatt PTSD I 5 år nå. Veldig anderledes livet kan bli. Lyst og mørkt. Rikt og fattig. Sliten og smertfult.

Kjærlighets sorg

Slutter i jobben

Det føles som jeg har fått hovedrollen i en film jeg overhodet ikke vil ha noe med å gjøre.

Men det blir kanskje en skikkelig klassiker av en film når jeg blir gammel. Hvis jeg bare holder ut og sitter stille.

Er det noen hippe filosofer her inne, som vil chatte og bli venner så kan jeg kanskje ha en eller to til. Jeg har venninner, men en bror kan jeg ofte savne å ha. En kul en.

Hei Viergode,

Ja, livet er en berg og dalbane. Og det er mange vanskelige situasjoner som oppstår underveis. Kjenner meg igjen i alt du skriver, og det er ting som det ikke er lett å snakke med alle om.

Og som du skriver , jeg tror også det er mye lettere sammen å bli “friskere” :). Enn å sitte inni sitt eget hode, og høre på de samme forslagene til hvordan man skal bli bedre, fungerer vanligvis ikke så bra :p.

Bare en sende melding, om du vil ha en bror du kan lufte ting med og som kan se ting fra en annen side enn deg selv.

Mvh Mann