Et liv startet med mishandling og ble smertefullt, verdiløst, ensomt

Jeg har ingen verdi… Hadde jeg hatt det, hadde jeg ikke sittet alene, sånn alene “alle” er redd for når de blir gamle. Jeg har hele tiden levd der, hvorfor fortsette? Det vil ikke endres uansett hvor mye jeg prøver…

Min mor mishandlet meg fysisk og psykisk fra jeg var så liten at jeg ikke rakk opp til dørhåndtaket og kunne komme meg vekk. Jeg lever med sterk PTSD pga henne i dag. Det var ingen som tok grep da, de bare sto å så på. Hu var troll alt voksen og snakket bra for seg. I tillegg snakker hu meg ned og stygt om meg til søskena mine og andre.

Jeg har ingen kontakt med søsken eller mor i dag… For de er jeg (finner ikke ord)… Det er meg det er noe galt med. Jeg har ingen. Heller ikke venner eller kolleger. Pga PTSD i tidlig alder ble jeg ungufør.

Jeg har jobbet hardt med å få mening og få et verdig liv og i år har jeg tatt utdanning og fått en rolle innen frivilligheten som gir meg mye når jeg er på oppdrag. Men NAV gjør ikke jobbe sin. De har siden mai skulle finne en praksisplass til meg, det har de fremdeles ikke gjort… Bare tomme ord og unnskyldninger. Dumme meg som trudde noen ville hjelpe meg… Jeg trur jeg hadde hatt godt av å komme meg noen % ut av uføren…

Det folk flest forbinder med familie og livet er ikke noe jeg har eller kjenner igjen, opplever ikke at noen forstår hva jeg snakker om når jeg prøver å si hvordan jeg har det…
Det er ingen som ringer for å snakke med meg, det er ingen som sender melding, det er ingen som tar kontakt og det er ingen som svarer når jeg prøver å få kontakt…
Hva er meningen med å prøve mer? Det er åpenbart meg det er noe galt med… Hvorfor må jeg tvinges til å leve i store smerter alene? Kan jeg ikke bare få slippe! Vi trenger alle et visst grunnlag for et ok liv, og det kommer jeg aldri til å få. Jeg har prøvd!!

Hva ville du oppnå med denne kommentaren?

Det er ikke nødvendigvis deg det er noe galt med, du fikk bare ikke utdelt den beste hånden da du kom til verden. Men du kan få nye kort og kaste gamle kort, og spille kortene du beholder annerledes.

Angående NAV så er det dessverre manko på praksisplasser. Det betyr ikke at de ikke vil hjelpe deg, men det er vanskelig å finne. Jeg håper og tror de vil lykkes etterhvert.

Synes ellers det er kjempebra at du bidrar ned frivillig arbeid, både for deg og de som har glede av ditt bidrag. ❤️

Men jeg skulle ønske du var mindre ensom, at du hadde flere venner. Går det an å åpne seg for andre som jobber frivillig, om dere kanskje kan finne på noe sammen? Finnes det en hobby, sport eller annet du kan drive med i gruppe? Finnes det selvhjelpsgrupper der du bor? Eller aktiviteter du kan være med på (feks DNT, lokale arrangement osv). Sender varme tanker din vei. ❤️

Det jeg ville oppnå var å få deg til å tenke over hvordan du tenker og snakker om deg selv, og at det kan frastøte mennesker som ellers ville ha stilt opp for deg. Men admin har tydeligvis et problem med den tilnærmingen, så nå skal du slippe å høre mer fra meg.

Du tar åpenbart ikke hintet da. Du fremstår som veldig fordomsfull i det du skriver til meg. Du kjenner ikke meg og har ikke utvekslet et ord, men lest noe jeg har skrevet og føler tydelig på en trang til å kommentere fordomsfullt som om du har alle svar, på en empatiløs måte. Ønsker deg alt godt, men du trenger ikke kommentere mine innlegg.

Riktig, jeg tar ikke noe hint, for det er jeg ikke pliktig til.

laughing out loud