Prøve å snu det negative til det positive

Jeg er ei ung dame på 39,jeg har en tung fortid hvor jeg har opplevd ganske mye tunge og vonde ting opp gjennom årene,men jeg har også hatt mye positivt i livet. Jeg er skilt,har ingen barn,men jeg har to pusekatter i huset som lager liv og røre. Jeg er mye ensom desverre fordi jeg har mye plager og sykdommer som jeg har fått pga skade i munn etter trekking av visdomstann for 10 år siden. Jeg savner det å ha kjæreste,savner det å ha en livet mitt som kan ta meg for den jeg er,men jeg er redd ingen vil være sammen med meg pga min tilstand. Jeg sliter med nervesmerter i munn og ansikt,jeg har rosacea og jeg har ME (den diagnosen fikk jeg i 2005,så der har jeg blitt bedre over tid). Savner å være mere sosial enn det jeg er,jeg kan være litt blanding av introvert og utravert. Nå prøver jeg å snu dagene til litt positive ting,mår formen er der til det. Jeg sliter også med angst,men jeg jobber meg gjennom det også,ved å gjøre ting hjemme for å snu tankegang og fordi det fæles så godt nær man har orket å klart å gjøre en del ting. Om det er noen som har lyst til å ta kontakt for å bli kjent så hadde det vært beldig hyggelig. Jeg er fra Larvik,kanskje det er noen her inne som kanskje er fra samme by eller noe sånt?

Jeg er ikke fra Larvik da. Men kanskje du vil skrive med noen også?
På den annen side, med den presentasjonen av meg jeg legger ut her så spørs det. Dette blir som å skyte seg selv i foten. Men jeg er også lei av å late som. Jeg er lei av å ikke være meg. Lei av å ikke vises.

Ved siden av å ikke være fra Larvik har jeg også en aldri så lite vanskelig personlighet som jo kommer ganske tydelig fram lenger ned i teksten.
Dette, det om vanskelig personlighet, lærte jeg om i filmen “Elskling”. Som jeg strengt tatt ikke har sett, men leste det i anmeldelsene til filmen. Hovedpersonen hadde tydeligvis det, en vanskelig personlighet. Jeg ser at jeg kan ha det samme. Men på den annen side; er ikke hvordan en framstår påvirket av ens eget syn på verden og seg selv? Tolkninger? Hvilke/hvilket “Shitty first draft” du lager deg? Dette kan vel strengt tatt snues? En kan jo fortsette med å lage seg “den nye historien” som Brené Brown snakker om.
På den annen side må dette jobbes MYE med da jeg har en tendens til å være ekstremt ond og voldelig i tankegangen. Jeg myrder personer hver dag, å skyte dem mellom øynene er min spesialitet. Men det foregår i tankene. Jeg er en aldri så lite “inceller” da jeg tenker at å være dette også har noe med å være sint og rasende å gjøre. Sint og rasende på alle som får det til. Det du vil klare. Sint og rasende på alle de vellykkede folkene. De med2,4 barn og hytte både her og der. Spennende ferier, fantastiske og mange venner. Bra betalt jobb, hvor du har en mening og utgjør en forskjell.
Dette sliter jeg nemlig med. Å ha en mening. Dette var jo det “Ibelin”, eller Mats Steen hadde mest lyst til å oppnå. Å være betydningsfull på en eller annen måte. Noe han oppnådde (selvfølgelig hater jeg filmen, pga dette. Hvorfor! Hvorfor synes absolutt alle å oppnå dette! Å være noe/noen. Hvorfor ikke meg! Selv om jeg vet at det ikke er absolutt alle andre som oppnår dette/føler dette).
Åj,shit. Litt mye om meg (alt for mye trolig, men jeg blir alltid beskyldt for å ta for stor plass også. Være for mye meg, ha for mye personlighet).

Over til deg😊.
Jeg syntes det du skriver om de to pusekattene dine er så fint. At du har 2 som du kan glede deg over. Jeg kan ikke ha dette fordi jeg bor i blokk. Men det hadde vært fint å ha. Du er heldig, synes jeg, som har det.
Jeg kjenner igjen det du skriver om at det føles godt å ha klart å gjennomføre ting. Det kan jeg også slite med til tider, hovedsakelig pga angst/redsel som du skriver om at du også har.

Jeg har dette, angst/redsel, som en slags murrende alltid tilstedeværende uro i kroppen/hodet. Jeg klarer jo ikke, foreløpig, slappe av fra dette og gjør endel uhensiktsmessige ting i øyeblikket for å få slutt på uroen, som jeg ikke takler. Men de tingene jeg gjør i øyeblikket (mat/brus og tyggis) fører til forsterkning av tilstanden på lenge sikt.
Hva gjør du for å snu tankegangen?

Siden jeg bare absolutt elsker netflix dokumentarer som “kjøp mer”, “smart pengebruk” og “Hack helsen din” så har jeg tenkt å begynne å sette opp budsjett. Da må jeg klare å takle angst og depresjon uten “hjelpemidler” som brus, tyggis og godteri/søtsaker. Fyttegrisen så skummelt. Å skulle ha disse følelsene uten å putte noe i munnen.

Jeg har ikke akkurat en tilstand, altså ME, konstante smerter og slikt som du har/skriver om. Men jeg er også redd for å ikke være nok liksom. Ikke bli likt.
Jeg løser dette ved å presentere meg som “under gjennomsnittet”.
Under gjennomsnittet snill, koselig og grei. Over gjennomsnittet gjerrig sur og vanskelig.
Da har folk ingen forventninger i positiv retning til meg. Enhver positiv ting jeg gjør/kan komme til å gjøre blir jo en; Wao! Hun hadde en positiv egenskape, fantastisk.

Heisann! Beklager noe sent svar,jeg har sovet for det meste i dag og vært ute en tur i snøværet. Kan jeg spørre om hvor du er fra?
Du må gjerne skrive om og når du føler for det. Det å ikke føle seg nok eller tilstrekkelig vet jeg hvordan det føles. Jeg sitter mye alene dag ut og dag inn,jeg mister venner pga dem ikke takler sykdomsbildet mitt,noe jeg føler er veldig sårt

Hei😊. Jeg svarer jo ennå senere enn du gjorde, til meg. Fordi jeg forventet meg jo et negativt svar (på alle måter) fra deg. Og evt andre. Så jeg har jo ikke fulgt opp/sjekket denne tråden igjen. Før nå.
Jeg er fra Møre og Romsdal😊. Litt langt fra Larvik…
Det er veldig sårt å miste venner.

Hei igjen! Hvordan går det med deg? Jeg er en person som gir hvem som helst en sjanse eller to,jeg svarer så fort jeg kan og om du trenger en prat så bare si i fra.