Møtte veggen i sommer som va og fikk panikk angst av kroppslige symptomer som fulgte. Jeg har siden hatt opp og nedturer, men generelt sliter med en voldsom helseangst som i perioder når jeg har problemer med kroppen ( muskel smerter, Hodepine, mage problemer og skjelving blant annet) så mister jeg nattesøvnen med en voldsom uro i kroppen.
Har vært i Samtale terapi med Psykolog og det har hjulpet litt.
Har som resultat av dette vært en rekke ganger hos legen som jeg etterhvert føler er lei av meg og Angsten min.
Føler problemene mine som er så virkelig for meg blir litt bagatellisert og alt blir forklart med angst.
Noen andre som sliter med det samme? Hva gjør man? Skifter fast lege?
Kan ta feil, men for meg virker det som om legen din ikke helt forstår hvordan du opplever ting. Hva med å skrive det ned, altså skrive at du føler legen ikke forstår deg og dine vansker og så skrive ned en liste med vanskene dine. Si du skulle ønske du bare kunne ta deg sammen, men slik fungerer det ikke, og at du trenger at legen forstår det. Om du ikke når fram med dette, bør du kanskje vurdere fastlegebytte. Men jeg ville forsøkt å nå fram først og håper det fører til at du blir møtt på en bedre måte. ❤️
Kjenner meg skikkelig godt igjen. Jeg opplever at fastlegen min himler med øynene til meg og har en fnisete/hånende tone hvis jeg tar opp nye symptomer. Gruer meg hver gang jeg skal til henne, og går ut med en dårlig følelse hver gang. Både frykt for at hun ikke tar meg på alvor, og at jeg føler meg dum eller latterliggjort som har helseangst. Jeg har “løst” det ved å sette meg på venteliste til en annen lege som har et godt rykte for å være varm og imøtekommende… dessverre veldig lang venteliste, så er sikkert flere år til jeg får plass. I mellomtiden besøket jeg fastlegen min minst mulig, og sender heller e-konsultasjoner når jeg kan. Ofte blir jeg ikke møtt der heller, men da føler jeg meg hvertfall ikke like dum, og jeg har skriftlig “bevis” for hennes anbefalinger. Jeg har nå vurdert å gå til privat lege neste gang jeg har en reell bekymring som hun ikke tar på alvor. Koster mer, men det koster også psykisk å gå til fastlegen min…