Frustrert over fastlegen

Angst
1

Jeg er frustrert over fastlegen min. Kanskje jeg også legger mye av frustrasjonen min over på han. Jeg aner ikke. Men jeg føler at jeg har fått legeskrekk eller noe, noe jeg ikke opplevde med forrige fastlegen jeg hadde.

Jeg hadde en dyktig fastlege før, det var den dyktigste legen jeg har vært borti. Og ja, jeg forventer ikke at jeg skal møte en like dyktig lege som henne, for hun var unik. Det tok ett par år før jeg klarte å bytte, noe jeg ikke ønsket såklart, men måtte fordi jeg flyttet til en annen by…

Jeg tror ikke min nåværende fastlege er dårlig på noe vis, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor han gjør/ikke gjør, eller generelt hvilken måte han jobber på…

Ting gikk så mye raskere med forrige fastlege, fordi hun så symptomene så raskt, visste hvilke behandlinger, medisiner, som kunne hjelpe, osv. Og var hun usikker på noe, så sa hun det bare til meg, leste seg opp, diskuterte med en lege som kunne om det, eller henviste meg til en eller annen spesialist…

Min nåværende lege derimot … vel, de medisinene jeg står på har jeg måttet ta opp selv, samt funnet ut på egenhånd hva som kan hjelpe, fordi han har ikke kommet med et eneste råd.. Og jeg blir irritert, fordi det faktisk ikke er min jobb å skulle finne utav hvilke medisiner som kan hjelpe for de og de symptomene…

Så blir jeg bare mer frustrert, for når jeg ikke tar opp ting, som er helt grunnleggende, som han burde begynt med, eller ha gjort… så skjer det jo ingenting… Forrige time spurte jeg han f.eks om hvorfor han ikke har tatt noe blodprøver eller lignende, for å utelukke fysiske ting i kroppen, som kan ha innvirkning på psyken, når jeg er sykemeldt som han så fint har skrevet “psykisk ustabil” 🤔

Det ble fart på blodprøver og målinger den timen altså… han gjør alt jeg sier. Men det burde vel ikke være nødvendig at jeg i utgangspunktet skulle sagt noe om det? Det er jo ikke jeg som har studert medisin i mange år… Lurer på hva jeg skal gjøre for å ikke få så mye angst, pga stress og uroen dette påfører meg. Jeg har ikke kapasitet til dette…

2

Du skrev i en annen post, at du kommer fra ei bygd og flyttet til en by, og jeg lurte på om den forrige fastlegen var en du hadde hjemme der du kommer fra, og den nye er i byen du bor i nå? Ikke at det er noen unnskyldning egentlig, men jeg lurte på om det kan ha noe med det å gjøre, at fastlegene i byene har det så travelt, at de knapt har tid til pasientene de har, og at den forrige fastlegen din hadde mye bedre tid?

Jeg vet da selv ikke hva jeg kan forvente av en fastlege, da jeg også har en som er veldig travel, og dermed har minst mulig tid til å følge opp. Slik at den heller ikke av de beste. Jeg har da ikke noen å sammenligne med, men ei venninne av meg har selv opplevd å få veldig god oppfølging av sin fastlege. Hun bodde da heller ikke i byen.

Det går an å finne ut hvor mange pasienter hver fastlege har.

Du har lov til å si til fastlegen hvordan du opplever dette. Det er lov til å gi tilbakemelding på, at du ikke føler at du blir fulgt godt nok opp, og si hva slags oppfølging du trenger og forventer.

Jeg vet at det er vanskelig å bytte fastlege, men du kan jo vurdere det.

Det er da veldig bra at legen din gjør som du sier, og jeg regner da også med at han vil høre på det hvis du sier at du trenger det og det fra han i forhold til angst og stress, og hvis det er noe han ikke kan gi deg, så håper jeg han sier det.

Men som sagt, jeg tror at det er en vanlig fastlege i en by med veldig mange pasienter og begrenset med kapasitet. Det er det jeg vil gjette på. Men hvis han vet hva du trenger, så kan han også følge deg bedre opp, så jeg tror det vil bare være bra om du sier ifra om det.

3

Min forrige fastlege hadde 1000 pasienter og jobbet ikke fulltid som fastlege, hun jobbet vel i grunn mest på sykehuset.
Vel, strengt tatt er det også en by, men liten by…

Jeg kan uansett ikke sammenligne dem, de jobber på ulike måter, og har ulik spesialisering. Min forrige fastlege var spesialiser innen allmenn medisin. Min nåværende fastlege er spesifisert innen akuttmedisin.

Det eneste er at en ofte har klare og konkrete prosedyrer og retningslinjer innen ulike problemstillinger. Dette var svært tydelig at min forrige lege hadde kontroll på, ettersom jeg bare ble fortalt helt konkret hva som skulle skje i forhold til ptsd test, hva en med ptsd diagnose skal ha av medisiner og dose, at det skal sendes henvisning til psykolog, og at ting må skje raskt for at det ikke skal forverre seg… osv.

Dette har jeg tatt opp med livskrisehjelpen her i Bergen, nåværende fastlege, og alle disse andre legene jeg har måttet gå til… Dette er de alle enig i, men ingenting skjer før jeg sier hva som skal skje på en måte…

Men som helsepersonell må en jo kunne forstå at

4

Ok, så stemte ikke teorien min ;)

Som sagt, jeg tror ikke du hadde vært fornøyd med min fastlege heller..

5

Forstå at jeg ikke har kapasitet til å attpåtil sette meg inn i en fastleges oppgaver her. Jeg går ikke til fastlegen min for å fortelle hvordan han skal hjelpe meg. Jeg har jo ikke studert medisin. Jeg kommer dit fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal hjelpe meg selv, og jeg må ha hjelp slik at jeg ikke mister grepet og skader meg…

Når jeg sitter i stolen der å ikke klarer å se han i øynene, og kroppen min ikke klarer å slappe av.. når jeg bare har lyst å løpe ut igjen, så hjelper det ikke meg at fastlegen min forteller meg hvor usikker han selv er, og ikke vet hva han skal gjøre…

6

Det virker som du har veldig god kontroll selv på hva du trenger, ut ifra hva du skriver, men jeg skjønner at du ikke ønsker å gjøre fastlegens oppgaver. Men de oppgavene du skriver om, tenker jeg kanskje heller er en psykiaters oppgaver - utredning og medisinering? Legen min har iallfall ikke gjort noe av greiene.

Jeg måtte selv ta kontakt med en privat psykolog som var ekspert innenfor det jeg visste jeg trengte hjelp med, for at legen min skulle sende meg en henvisning videre. Og det er sikkert noe som skulle ha skjedd for mange år siden. Men det å irritere meg over at det ble slik og at jeg ikke fikk hjelpen jeg trengte før, orker jeg ikke å bruke energi på nå.

Min erfaring nå er da uansett at jo mer man greier å formilde selv om hvordan man føler og trenger, hva som er rett for en og ikke, jo bedre hjelp for en. At det er rett eller ikke, er en annen diskusjon, men det er iallfall min erfaring. De kan jo heller ikke se inni en hvordan man har det.

Men jeg skjønner at det frustrerende å bli møtt på denne måten av legen din. Og du har vel all grunn til å være irritert og frustrert over det, spørsmålet er da, tjener det deg noe å være det? Jeg tenker at legen din var ærlig når han sa at han ikke visste hvordan han skulle hjelpe deg, selv om jeg nok absolutt syns og skulle ønske at han visste det, eller iallfall visste hvordan han skulle hjelpe deg på vei.

Legen min sa det samme, og da skaffet jeg meg hjelp av noen andre, men det har som sagt tatt veldig mange år.

Jeg fikk da inntrykk av at du får hjelp nå, eller stemmer ikke det?

7

Ja, jeg forstår hva du mener. Jeg tror de gjør så godt de kan. Og jeg savner kanskje det at ting føltes litt lettere før, for jeg trengte ikke å bruke så mye energi og kapasitet på å forklare meg for forrige fastlege, hun forstod meg gjerne mye bedre og lettere. Kanskje vi bare ikke kommuniserer så godt ilag også.
Psykologen min synes bare det er trist at jeg skal gå rundt med så mye angst og uro… Jeg orker ikke dette mer, og jeg blir og mer frustrert for hver dag… Og jeg vet ikke hva jeg gjør om jeg hører noen igjen si “bare vær tålmodig”… Hvor lenge skal jeg holde ut da? Jeg tror ikke kroppen min tåler så mye mer. Og jeg hallusinerer bare av å få 3 meldinger… Jeg klarer ikke å akseptere at jeg skal måtte leve slik lengre.