Mulig det er dumt å legge denne under tema “depresjon”, for jeg har enda ikke fått en diagnose. Jeg har slitt periodevis psykisk siden ungdommen med tunge tanker, spiseforstyrrelser, angst og former for selvskading/selvmordsforsøk, (om man kan kalle det for det, begge forsøkene var ganske halvhjertet og jeg angret raskt, men det ene forsøket har fått meg til å delvis miste synet). Etter en lang “god” periode var lockdown en trigger for meg og jeg gikk inn i en ny spiral. Det virker som om psyken har manifestert seg fysisk i meg, men hvem vet hva som egentlig kom først? Jeg sliter periodevis med å komme meg ut av sengen, noen dager må gå i babysteps, en ting av gangen. I de verste periodene er det som om kroppen min pulserer, jeg våkner gjennomvåt av svette om morgenen og sover mesteparten av døgnet. Jeg forstod i sommer at jeg ikke lenger klarer å være en del av arbeidslivet slik ting er nå, og tok raskt kontakt med legen. Siden det ha absolutt ingenting skjedd. Jeg får psykemelding på psykemelding men ingen utredning for å finne ut av hva som egentlig feiler meg. Når jeg etterlyser handling blir legen sint og kaller meg frekk og negativ. Jeg har nå blitt henvist til et rehabilteringsprogram av nav, uten noen detaljer om hva det egentlig innebærer. Når jeg leser om stedet jeg er henvist til virker det som om det kun er fysioterapi og psykologhjelp for f.eks alvorlig fedme, jeg leste ingenting om hjelp for depresjon og angst. Dette er heller ikke leger, så jeg vet ikke hvor mye de kan hjelpe meg i en situasjon der det er en mulighet for at det r noe nevrologisk galt med meg. Alt det jeg vil er å komme meg i arbeid igjen eller på studier for å finne veien videre, men jeg blir bare dårligere og dårligere og jeg er redd for at det til slutt skal gå så langt at jeg mister den lille gnisten av motivasjon jeg har igjen for å bli bedre. Jeg har forstått at jeg må bytte fastlege men jeg synes det er skummelt midt i en prossess og er også redd for at det vil ta for lang tid i kø til en som er bedre rustet til å hjelpe meg. Er det noen som har opplevd noe lignende eller har noe råd?
Hei:) Leit å høre at du har så tunge dager, og at du føler at hjelpen uteblir. De fleste kommuner har et tilbud som heter ‘rask psykisk helse’. Jeg har vært innom der selv, for noen år tilbake. Du trenger ikke henvisning av fastlegen din. Men du kan ringe til servicekontoret i kommunen du bor i, og de setter deg videre. Dette er et gratistilbud mener jeg å huske, og du får noen å prate med etter kort tid.
Alt godt videre, og håper du får bedre dager. Masse lykke til:)
Tusen takk for godt råd<3 Det skal jeg absolutt gjøre, akkurat nå er jeg avhengig av hjelp fra nav, så jeg må nok inn i systemet etterhvert pga økonomiske grunner, bare for å kome meg ut igjen. Men dette visste jeg ikke om, så veldig verdifull informasjon!
De har et godt tilbud, med psykologer du kan prate med. Forstår det er tøft, når du enkelte dager ikke fungerer i hele tatt. Og jeg har vært i ‘samme’ prosess med nav, og ble satt i tiltak gjennom de. Desverre så kom ikke jeg tilbake i arbeidslivet. Gjennom rask psykisk helse, pratet jeg med psykolog, og han kunne henvise meg videre (sikkert i samtale med legen min?) til andre aktuelle spesialister/psykologer. Så de gir god hjelp, innen det du måtte slite med. Jeg fikk også bli med på et kurs i depresjon bla.
Jeg er på en god plass i livet nå. Periodesvis litt deprimert, men hverdagen er ok. Så det fins håp<3
Tusen takk for gode ord og at du deler<3 Tenk at en fremed stemme kan gi meg så mye håp og råd for fremtiden. Jeg er så glad for at jeg skrev her, såville det bli den samme motstanden og ensomhten jeg føler i møtet med fastlegen min. Du virker så reflektert, skulle ønske det var sånne som deg jeg møtte i helsenorge.
Neste gang dokumenterer du det og sier til legen at du vil melde det til Statsforvalteren.
Takk, Så koselig å høre. Og setter pris på en så hyggelig tilbakemelding fra deg.
Det er alltid håp ja, husk det!
Du virker også så reflektert og god på å sette ord på din situasjon, noe som er veldig bra, med tanke på å få en hverdag du kan stå i, og kjenne at er ok.
Alt godt til deg i den prosessen du står i.
Og det er alltid tøft å stå i en slik uvisshet som du gjør nå. Om hva fremtiden vil bringe, om du får god hjelp, og hva hjelpen består i, og om du blir presset til behandling/tiltak du ikke ‘føler’ for å gjennomføre mm.
Beste ønsker på veien:)
Takk for melding, ja jeg ha flere ganger tenkt det kunne vært lurt å ta opp samtalene, men har ikke klart å finne helt motet til å gjøre det enda… Tenker også å bruke helsenorge mer slik at jeg har mer av dialogen skriftlig…
Tusen takk igjen <3 Føles veldig godt å møte forståelse!