Jeg har presentasjonen denne uken og jeg føler at det ødeleger hele livet mitt. På fritiden er jeg bare trist og redd for den neste skole dagen. Når jeg sier i fra til en lærer at det er vanskelig for meg å presentere sier de bare at det kommer til å gå bra, og det sier også foreldrene mine. Det går ikke bra for hver gang jeg presenterer får jeg problemer til å puste og jeg kan så vidt holde balansen min. Jeg har fått panikkanfall flere ganger og å komme på skolen neste dag er helt helvete, til og med hvis folk er snill mot meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for ingen hører på meg.
Om du feiler presentasjonen, snubler i ord eller lignende, så er det ingen som kommer til å skade deg av den grunn. Livet går videre.
Det er skip med angst og kanskje skipere å føle at ingen hører. Tipper de mener det godt, som i at hva er det værste som kommer til å skje? Jorden går ikke unner uansett hvordan du presenterer det. Problemet er at angst skjeldent hører på fornuft. Det er et sitat som sier " Thinking will not overkom fear bur aksjon will" tenken overkommet ikke frykt men handling vil. Her vil nok angsten bli bedre etter hvert som du øver. Men si til deg selv og til angsten, at ok du skal få komme en jeg skal gjøre det alikavel. Flere sier snakk til angsten din. Si at du skjønner den mener godt men at du ikke trenger den i denne situasjonen. Det er skummelt og ukomfortabelt men ikke farlig.
Og føler du deg ikke hørt av de voksene rundt deg prøv igjen! Ikke gi opp
Lykke til, jeg har troen på deg :)