Har i mange år slitt med angst, men klart å fungere generelt ganske godt. Har lett identifisert trigger-tankene og klart å kaste de før tankene får satt rot, men nå sliter jeg.
Jeg har den siste tiden fått store innsovingsproblemer. Tror jeg rett og slett har angst for å sovne.
Litt info i forkant, har hatt leamus i mange år særlig på øyet men også andre steder på kroppen. Gjennom de to siste årene har jeg også fått en del rykninger i våken tilstand. Rykningene og leamusen har skapt mye bekymring, jeg ble utredet for ALS for to år siden og det var en veldig krevende periode. Alt var fint og jeg slo meg til ro med det. Har klart å leve med rykningene uten at skaper særlig store problemer for meg. Senere ble de sterke rykningene en del av innsovningen, armer og ben beveger seg, brystet kan rykke til og gjøre det svært plagsomt å sove.
En episode nylig snudde alt på hodet, jeg hadde rykk etter rykk ved innsovning og fikk ikke til å sovne, jeg fikk ganske sterkt angstanfall i halv-våken tilstand, måtte bare komme meg ut av senga. Slet veldig med å sovne den natten. Slik har det vært siden, ved innsovning får jeg ekle ukontrollerbare gufs og rykk som gjør at jeg ikke klarer å gripe søvnen, når jeg skriver dette har jeg i natt sovet 1 time. De siste 7 dagene har jeg et snitt på rundt 4 timer. Jeg holder meg unna skjerm i sengen, er så fysisk i løpet av dagen jeg bare klarer, drikker ikke kaffe etter 12:00, ingen alko, ingen røyk, er trøtt som f*** på kvelden. Alt ligger til rette for å sove, men det skjer ikke.
Det bekymrer meg massivt skaper masse uro, støy og faenskap. Har bestilt legetime skal dit til uka. Nå er jeg her. Jeg må bare får det ut, er kjempe frustrert, urolig og føler at livet er på vei en retning jeg null kontroll over (ja, mange krisetanker som bare blir verre og flere ettersom jeg ikke får nok søvn).
Jeg vil ha søvnen min tilbake!