På en god plass i livet men ikkje i tankene

Eg har et godt liv, eg har funnet min plass endelig, funnet en god lærebedrift, funnet ei god venninde og fått meg en kjæreste som bare vil meg alt godt.
Men tanken om å bare gi slipp på alt plager meg…
Eg har siden eg var lita tenkt på å bare ikkje være her mer, bakgrunn med mobbing og blitt og blir mislikt av folk uten å ha gjort noe… eg har tidligre fått snakket med helsesøster månedlig på barne og ungdomsskulen, men på vgs var tilbudet for dårlig, tross at eg var på internat skule der det virkelig trengs… ingen viste at eg egentlig trengte oppfølging, så ting har bare vert gale å eg har håndtert det på andre ugreie måter… men nå som 19 år kjenner eg plagene selv om livet har bedret seg… tanken om å bare forsvinne er fremdeles sterk… eg vil det, men vil det ikkje, eg tørr rett og slett ikkje.
Men hvordan kan eg fortsette et liv eg ikkje vil leve? Hvordan kan jeg få hjelp uten å måtte be om hjelp?

TW
Eg tenker ofte på å bare gi slipp, forlate alt, men da avslutter eg alt, eg sårer mamma, hun vil resten av live lure på hva hun ikkje såg… såre venninder og bekjente å la dem sitte igjen med tanken om hva de kunne gjort for å hjelpe… eg forlater alle eg elsker, og sårer di på en måte eg engang ikkje har blitt skikkelig såret på, eg sårer fler en eg har blitt såret selv, men eg vil bare ikkje fortsette…

Du kan kreve din rett til hjelp, istedenfor å be om hjelp som om det skulle være noe du ikke hadde rett på. Bruk bedriftshelsetjenesten (hvis dere har det på lærestedet), eller fastlegen.

Og så er det viktig at du beskriver problemstillingen akkurat slik du har gjort her. Lykke til!