Hei, jeg føler for å uttrykke litt følelser. Det gjelder en “venninne” jeg kutta ut for en stund siden. Sliter fortsatt litt med det selv om jeg er ekstremt glad jeg kom meg vekk. Kan si litt hvorfor jeg kutta henne ut og sorry det kan bli litt langt.
Ho var ganske manipulerende, og gaslighta meg ofte, hun tålte ikke høre kritikk, og hvis det skjedde ett eller annet, så var det aldri hennes feil ho la alltid skylla på andre, som er rart. Ho er veldig opptatt av imaget sitt, og gjør egt hva som helst for å fremme seg som best mulig på bekostning av andre (ingen andre har sett denne siden av henne, bare meg fordi jeg var hennes aller nærmeste). Ho visste jeg sleit psykisk, men ho viste aldri empati, hvis jeg åpnet meg opp om det som var vanskelig så var det ikke noe særlig svar og empati og få, men hun kunne være forståelsesfull og sånne ting hvis det var i offentligheten og at andre var der, men ikke bak lukkede dører. Ho pressa meg ofte til å gjøre ting for ho og visste hvordan ho skulle bruke mine svakheter. Ho kunne stadig tulle med meg på en veldig rar og egt. litt frekk måte. Og ho snakka alltid dritt om mine andre nære venninner og blei veldig sjalu og sur på meg når jeg hang med andre venner, eller når ho visste jeg holdt på med noe jeg hadde gledet meg til så kom ho alltid å ødela det med å f.eks skrive stygge meldinger og få meg til å få dårlig samvittighet for ting som jeg VISSTE jeg ikke trengte, men allikevel fikk jeg det. Hun likte ikke når jeg hadde andre meninger enn henne, og ho sa aldri unnskyld for ting siden ble alltid til at jeg måtte si det.
Så det er grunnen til at jeg kutta henne ut i grove trekk. Dette hadde pågått så lenge at jeg ble ødelagt.
Hun tok det ikke bra at jeg kutta henne ut og la det over på meg. Nå snakker vi ikke og hun har gått rundt til mange og snakket om dette, og hun har klart å fått en “god venn” av meg til å kutte kontakt med meg, og dette er en hun har baksnakket mye! Så skjønner ikke hvorfor ho plutselig blei så interessert i henne.
Hun var ikke som det her 24/7, men veldig ofte. Noen ganger var ho veldig grei med meg, men det kunne snu fort! Ser ut som jeg bare beskriver henne som negativ, men dessverre er det sånn det var… Dere kan tenke hvorfor jeg ikke bare sa stopp eller kom meg vekk tidligere, men var som ho holdt meg fast og jeg ble etter hvert litt redd for henne…
Jeg sier IKKE at hun er narsissist, men samtidig er det noe som skurrer. Er det noen som har hatt erfaring med narsissisme, eller kjenner seg igjen?
Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver i en eks. Hun manipulerte og klarte å gjøre så jeg mista mer eller mindre alle vennene jeg hadde. Jeg klarte heldigvis å bryte med henne, men ikke før det nesten sørget for at jeg mistet hjemmet mitt. Det skal riktignok sies at hun tok ikke penger fra meg, men jeg ble så psykisk utmattet at jeg til slutt lot være å betale regningene mine. Dette tok lang tid før jeg klarte å fikse opp i, men jeg er heldigvis ferdig med det nå, og jeg fikk beholde hjemmet mitt.
Men du gjorde rett i å komme deg unna, og det kan nok hende hun prøver å manipulere flere av vennene dine for nå til deg. Og kanskje til og med gjøre så de kutter kontakt med deg. Jeg sier ikke det for å være stygg, men heller sånn at du er forberedt på at det kan skje.
Synd a du måtte oppleve det, men bra du og kom deg vekk, fordi som du sier det er en enorm psykisk påkjenning!
Jeg er forberedt på at hun kan manipulere og ta fra meg flere mennesker rundt meg. Men jeg finner litt ro og håp i at det gode alltid vinner, og noen vil se sannheten en vakker dag. Fordi sånne type manipulerende mennesker vil alltid tape på det:)
Det er en veldig påkjenning. Og det å komme seg bort var bra for meg. Og selv om det er synd å miste mennesker rundt en, så kommer man seg videre fra det også. Selv om jeg ikke har de “gamle” vennene mine lengre, så har jeg fått nye venner som for meg betyr ganske mye.
Og sannheten pleier å komme for en dag. Og noen ganger så må man bare ignorere. En kan overleve et dårlig rykte, spesielt når du vet hva som er sannheten. Og noen ganger så vil folk komme og spørre en om ryktene er sanne eller ikke. Og i de tilfellene så veit du jo at det ikke er sant, og kan fortelle din side av det. Så kan folk gjøre opp sin egen mening.
Enig! Og de vennskapene man mister over sånne ting var kanskje ikke meningen at skulle vare uansett. Jeg sitter igjen med noen veldig gode venner som betyr mye!
Og tusen takk for at du sier dette, det hjalp veldig å lese det. Ønsker deg alt vel videre og satser på du ikke kommer over sånne manipulerende mennesker igjen!!
Takk.
Og det samme til deg. Jeg håper du slipper å møte på sånne mennesker igjen og. Ønsker deg alt vel og.
Høres ut som min mor. Kutt all kontakt og tenk at det ikke er noe galt med deg. Hun projiserer sine egne problemer og følelser pver på deg. Sånne mennesker finnes dessverre overalt og det er viktig å være bevisst på signalene de sender.
Ønsker deg alt godt.
Er så synd at det vandrer sånne type mennesker rundt, og hvertfall når det er en forelder. Er redd jeg kommer over sånne mennesker igjen…hvordan vet man at man skal holde seg unna før det er for sent?..Er det jeg syns er skremmende.
Empatitesten: du merker fort om en person faktisk bryr seg. Vær obs på om de speiler deg, dvs fex du sier du har vondt et sted og svaret er “det har jeg også” eller “jeg har enda mer vondt.” Trekk deg unna. Stol på magefølelsen.
Tusen takk, skal være obs på røde flagg og følge magefølelsen! Håper ikke du heller kommer over sånne typer igjen!