I hva slags kretser er det vanlig med “ons”, “fwb” eller “situationship” o.l.? Det hadde vært godt å slippe klumpen i magen med å ikke si for mye/ikke si nok til folk.
Er det bare forbeholdt visse sjikter av samfunnet, og hvor mange tenker at det er fundamentalt umoralsk?
Det virker som om det er veldig få i Norge som har kjennskap til disse begrepene i det hele tatt.
Det har jeg ikke tenkt på. Synes jeg har hørt det både her og der jeg, men det kan jo være fordi jeg lytter etter nettopp det. Husker på visse datingapper at alle jenter skrev “ikke ons”. Eller kanskje det var mest utenlandske jenter som skrev “no ons”, nå når jeg tenker på det. Nå vil jeg uansett se det som best å gjøre slikt med folk en stoler litt på, så en slipper å bli smittet av noe som gjør at utstyret faller av.
Det er nok mange som slenger rundt seg med begrepene, men det er et fåtall som har gått i dybden på problemstillingene de omhandler. Og det virker ikke som om verken Mental Helse eller andre interesseorganisasjoner for psykisk helse er interessert i problemstillingene.
Det er jeg helt enig i, at det ikke virker som at de er spesielt interesserte i dette aspektet ved seksualitet. De er interessert hvis noen er veldig promiskuøse som et symptom på at de har psykiske problemer, og ikke motsatt, hvis noen har psykiske problemer fordi de begjærer å være promiskuøse. Nå mener jeg ikke nødvendigvis at det er sunt eller riktig å være promiskuøs forbi enhver grense, men likevel.
Har ingen inntrykk eller erfaring med at det er enkelte kretser det er spesielt vanlig med disse begrepene. Men jeg har sett at forekomst av det er svært høy blant studenter.
Samtidig har jeg erfart at hvorvidt de kaller det for det ene eller det andre er vidt forskjellig. Ihvertfall hvis du ser bort fra ons, noe jeg har sett at de fleste kaller det når de ordner opp på byen.
Moral er en relativ og individuell ting, så det blir opp til hver enkelt å vurdere hva som føles rett å gjøre. Nok en gang så har jeg hverken sett eller hørt noe som helst som tilsier at det nødvendigvis er noen graderinger i samfunnet hvor det er mer utbredt enn andre.
Det kommer sikkert an på personlige verdier, livssyn og slike ting. Også er det mulig at det er annerledes for de yngre generasjonene ettersom de er født og oppvokst i og rundt en kultur som er åpen og eksplisitt om disse fenomenene.
Personlig har det aldri vært interessant å kaste meg rundt med fremmede, eller være intim med folk jeg ikke har et forhold med. Men, det handler om mine verdier og preferanser. Hva som er riktig for andre å gjøre bryr meg like lite som en tyggis som er klistra under skosåla.
Det er bra. Grunnen til at jeg bryr meg er fordi når du beveger deg på det som kan være på grensa for normene, så er det nødvendig å forholde seg til hvordan du skal bevege deg for å ikke tråkke for mye over den. Ikke fordi jeg er redd for hvordan folk dømmer meg moralsk, men fordi folks grenser har mye å gjøre med hvordan du må oppføre deg, om du vil at samspillet skal bli hensiktsmessig.
Det er vel som i alle andre mellommenneskelige relasjoner av alle arter at nøkkelen til suksess er kommunikasjon. Og kommunikasjon er veldig variabelt hvordan er. Enkelte er veldig rett frem og åpne fra første sekund. Andre har større behov for oppbygging av trygghet før de kommuniserer åpent.
Også er det ikke alltid man snakker samme språk eller har samme ønsker og det er en del av livet som man må lære seg å leve med og forholde seg til
Kommunikasjon er nok en av fler nøkler til suksess, tenker jeg, derfor lurte jeg på dette med miljøer. Om det er utenfor normen eller utenfor folks preferanser å drive med fwb og slikt, så er jo god kommunikasjon ikke nødvendigvis nok. Det kan nok dog gjøre at du blir likt for den du er, og ikke lager unødvendig rabalder med de du støter på, selv om de ikke er med på leken.