Jeg kjenner jeg har havnet i en vond sirkel hvor jeg kjenner jeg hater meg selv, og kjæresten prøver å oppfordre meg til å snakke om det, så enten snakker jeg om det, eller så gjør jeg det ikke, fordi jeg ikke vil være en byrde i forholdet, og til sist er jeg uansett en byrde i forholdet for jeg ikke har det godt og kjæresten bekymrer seg over meg i begge tilfeller. Og når jeg hater meg selv og føler at jeg er en byrde, blir den mentale helsen verre, og kjæresten bekymrer seg. Jeg klarer ikke å overbevise meg selv om at jeg ikke er en byrde, for jeg klarer ikke å gjøre så mye i hverdagen, som feks å ta klesvasken og lage middag. Jeg har det så mentalt vondt at jeg ikke klarer å gjære de tingene som vi har delt opp mellom hverandre som “mine” oppgaver og jeg ser ingen ende på det. Jeg klarer ikke å gjøre min del i forholdet, jeg er alltid lei meg og jeg har alt for mange ettermiddager og kvelder jeg ødelegger fordi jeg er lei meg. Stresser over skolearbeid på studiene og har ingen positive ting med meg. Glemmer ting hele tiden og kjæresten må alltid rydde opp etter mine mangler. Jeg vil gjerne være bedre og gjøre bedre, men hvordan? Hvordan skal jeg ha det greit igjen? Føler jeg alltid gjør noe dumt og det er alltid meg som ødelegger noe… hjelper ikke med positiv snakk som “men du gjør egentlig ikke det” osv, jeg er hundre prosent overbevist om at jeg er feilen og andre som ikke har kunnskap om forholdet kan ikke noe i mot det, så ikke prøv. Det gjør bare at jeg føler meg verre for det å overbevise hjernen min skal være så “enkelt”.
Hei! Først er det viktig å huske at ingen svar herifra kommer fra profesjonelle. Det du føler er hele grunnen til at vi har psykologer og man kan oppsøke psykisk helsehjelp også offentlig noen steder i landet.
Når det er sagt så får du min mening sin du ber om det. Første du må gjøre er å komme deg ut av huset, gå enkle turer(f eks rundt Sognsvann), hør på podcaster eller sanger du liker eller bare nyt lyden av skogen. Har du råd til en vaskehjelp nå og da? Gjør det, ryddig hjem er enklere for sinnet. Du kan gjøre din del av jobben selv når du er bedre. Finnes det noen type trening du har likt tidligere? Lag eller individuelt? Hvis det er det så prøv en gang på veldig veldig lavt nivå.
Ingen har godt av å gå rundt å tenke på seg selv hele tiden. Hvis du har mulighet så blir medlem i en frivillig organisasjon, gjør noe bra for andre er den beste medisinen vi har.
Den evige dype dalen av negative tanker kommer man ikke ut av ved å hoppe, men ved å lage en trapp og klatre steg for steg og gi seg selv ros for hvert lille steg.