Hei og godt nyttår,
Jeg lurte på om dere har noen tips til å bli blidere og distrahere meg fra negative tanker. Nyåret startet ganske fint, helt til jeg gikk ut av rutinene. Jeg sov mandag- onsdag «nonstop» der jeg ikke dusjet, ikke fikk sett dagslys, ikke fått tatt vitaminer og medisiner og ikke minst ikke pusset tenner eller vasket ansiktet.
Jeg begynte å kjenne på denne tunge følelsen natt til torsdag, og at jeg ikke klarer å sove alene.
Jeg håper dere kan hjelpe meg, mens jeg i mellomtida venter på svar fra lege om å bli henvist til psykolog for samtale. Jeg skal også muligens til helsestasjonen på mandagen for å få noen å prate med. I mellomtida er jeg litt usikker på hvordan jeg kan forhindre meg selv i å føle meg slik jeg gjør.
Jeg er litt redd også for å bringe mye negativ energi rundt kjæresten. H*n har forsøkt å hjelpe meg med å bli oppmuntret, men det skal ikke raskt til før det blir mørkt at jeg får tunge og vonde tanker.
Takker på forhånd
Du er ikke alene om å oppleve dette, det er ihvertfall sikkert. Når det gjelder å forebygge negative tanker kan det sies så enkelt - og så vanskelig - som at det er like mange måter å gjøre det på som det er antall mennesker på kloden. Hver og én må finne sin vei, det er en del av prosessen med å bli en voksen og selvstendig person. Så finnes det noen snarveier man kan ta, men de avhenger av individuelle faktorer. En psykolog kan nok hjelpe med noe, men psykologifaget har sine begrensninger. Du sier ikke noe om hva slags negative tanker du har eller hvor de kommer fra, heller ikke hvilket virkelighets- og menneskesyn du tolker dine egne tanker ut fra. Da blir det vanskelig for lesene her å komme med konkrete råd og forslag.
Skjønner hva du sier. Nei jeg vet ikke egentlig hvor jeg skal begynne. Jeg bare føler meg helt tom og ensom. Av og til så har jeg ikke svar på hvorfor jeg føler meg som jeg gjør. Kan være fordi jeg ikke føler jeg har kommet noe vei, at jeg bare står fast på samme plass. Jeg er i starten av 20- årene og bor hjemme. Jeg har ikke fått til å starte med studiet siden jeg er redd for å mislykkes, men er i prossess med utredning av ADHD, så jeg finner ut av det når jeg får svar på testene.
Men ellers er jeg ikke sikker. Av og til har jeg veldig mye i tankene, men nå er jeg bare helt tom. Jeg prøver å bygge meg opp, men det er ikke så lett når jeg aldri klarer å fullføre på noen ting jeg har startet. For eksempel sliter jeg med å komme meg igjennom spørsmålene på Teoritentamen. Føler meg på et vis bare helt mislykka. Jeg vet at mange ikke har kommet i gang med studiet og lappen, men jeg føler ikke at veien går videre hvis jeg ikke klarer å starte noen steder
Se på din egen ordbruk her. Du føler at du ikke har kommet noen vei, skriver du. Men er den følelsen i tråd med fakta? Ayn Rand m.fl. har skrevet at følelser aldri kan gi oss sikker informasjon. Bruk intellektet og analyser situasjonen. Hva er sammenligningsgrunnlaget? Må du gå rett på studier etter videregående? Trenger du egentlig lappen nå? Kan du bruke noen år til å “finne ut av deg selv”? Etc.
Det er jo tydelig at det å gå ut av rutinene dine ikke hjalp deg noe, at det fikk deg til å “krasje”. Så det første vil vel være å prøve å holde på rutinene så godt det lar seg gjøre, eller? Jeg vet ikke om det hjelper deg å vite at det er derfor du føler deg slik? Og at det vil hjelpe deg å holde på rutinene? Det er en måte å distrahere seg på også, at man har ting å gjøre og rutiner å følge.
Det virker da også på meg som om det skremmer deg at du føler deg slik nå, og så blir man jo stressa hvis man er redd for å bringe mye negativ energi til noen andre. Men det er lov å føle seg slik.
Rutiner vil være bra, i tillegg til å gjøre fine ting for en selv i mellom rutinene. Er det noe du syns er fint eller godt å gjøre sammen med kjæresten? Kanskje bare sitte i armkroken? Det trenger ikke å være så store ting. Vær god mot deg selv nå, og holdt på rutinene dine. Det er mine råd :)