Hei dere. Skriver hit fordi jeg ikke føler meg helt forstått av mine nærmeste. Håper noen her kjenner seg igjen.
Så, jeg er så negativ, at det påvirker absolutt alt i livet. Det er ingenting som er bra, jeg kan ikke nevne én ting jeg er god på. Alt er bare altoppslukende og grusomt. Jeg har kommet inn i en spiral jeg aldri kommer meg ut av. Jeg tror oppriktig at hver minste ting som skjer i livet mitt får alvorlige konsekvenser. Jeg tenker at en prøve påvirker hele framtiden og livet mitt med kjæresten i fremtiden. Dersom jeg får en toer på en prøve, gjør det at jeg aldri får vitnemål, aldri får meg jobb, aldri kommer inn på et studie, aldri får meg egenkapital, og at det igjen fører til en sterkere depresjon. Er det noen andre som har slike tanker og tenker så langt fram i tid? At absolutt alt i livet har en negativ konsekvens?
Ingenting er bra i livet mitt, selv om jeg har mye mange kunne ønske. Jeg har noen «venner», en familie og en kjæreste. Likevel er det problemer der og. Ingen av vennene mine forstår meg, familien forstår meg ikke, og kjæresten min prøver å forstå meg, men får det ikke til. Jeg sitter igjen med mine egne dystre tanker, og livet er som om jeg har skylapper foran øynene. Jeg ser kun en vei, rett fram, og inn i fremtiden. Dette er et ekstremt problem for meg, og noe som jeg oppriktig aldri tror jeg kan legge fra meg. Noen fler som kjenner på det samme, og som har tips og triks for å få dette tankekjøret på bedre veier?
Ingen andre enn en selv kan forstå seg selv. Gjør du det?
Tankekjøret går på “autopilot”, når du oppdager negative tanker så kan du flytte fokuset ditt på pusten, puster bevisst inn nesen og slipper luften ut igjen. Da bryter du tankekjøret noen sekunder, kan hende det er nok.
Må gjentas og praktiseres hele livet 😊 Det er ikke så gale, tar bare noen sekunder kanskje minutter i løpet av dagen, og etter hvert blir en flinkere og endre på tankemønsteret. Men det kan godt være det tar mange år, men vil si at en kjenner bedring fra første stund.