Føler på mye ensomhet siden jeg opplevde et brudd litt over en uke siden. Ville satt pris på om jeg kunne delt tankene mine med noen!
Forstår at et brudd kan være tungt; da kan det være godt å ha noe annet å tenke på - er det noe spesielt du setter pris på som kunne gjøre dagene litt lysere; noe som kunne muntre deg opp …?
Vet ikke hva jeg kan skrive for å komme med en liten oppmuntring, men det er bare å si ifra hvis du vil ha noen å snakke med.
Akkurat nå er det ikke så mye, føler jeg er så opptatt hele dagen at når jeg ikke lenger har den distraksjonen så begynner tankene å renne og det er veldig vanskelig å forstå hva jeg kan gjøre for å føle meg bedre. Men jeg ville satt pris på å snakke ja, tror det ville hjulpet :)
Ja, det kan være vanskelig å finne lyspunkter når man er langt nede, men verken tanker eller kreativitet har noen grenser, så det er mye man kan finne på når det kommer til stykket; for min del skriver jeg, spiller musikk og det er alltid noe som må gjøres med tanke på prosjektene jeg holder på med, slik at tankene har noe de kan være opptatt av.
Om du trenger noen å snakke med, kan vi kan godt snakkes her i forumet hvis du har lyst; synd at man ikke lenger har muligheten til å sende personlige meldinger, men bare skriv når du vil, så kan jeg svare når jeg får lest dette.
Ellers kan jeg kanskje komme med noen ord som muligens kan være en liten oppmuntring idag; er med på å skrive et eventyr om en pingvin og vennene hans, og her er en av fortellingene:
__
Lenge etter at vennene våre hadde forlatt biblioteket, hørtes et tydelig klikk da bonden Georg lukket pengeskapet sitt på en bondegård et stykke unna byen. Georg var nemlig veldig glad i det som menneskene kaller penger, og som i tidens løp har ført til så mye meningsløs krangling og uvennskap. Nå skulle også penger spille en avgjørende rolle for to søte dyr på gården.
For et stykke unna hovedhuset, ved siden av fjøset og hønsehuset, lå grisebingen. Der sa grisen Teodor god natt til kona Julie, og sammen klemte de de små barna inntil seg så de skulle føle seg trygge og varme før de falt til ro i søvnens drømmeland. Men i forhold til penger betydde Teodors fremtidsdrømmer og Julies morskjærlighet ingen verdens ting; kjøttbransjen hadde gode tider, og i sin lengsel etter å fylle opp pengeskapet hadde bonden bestemt at Teodor og Julie neste dag skulle sendes til slakteriet, og ende sine dager i kjøttdisken på et supermarked.
Men skjebnen ville det annerledes. Noen timer tidligere, da Pingu og vennene hans hadde gått videre mens smilene og latteren satt løst, oppdaget de en liten, blank runding som lå på bakken. Hadde man sett rundingen med menneskeøyne, hadde man forstått at dette var en mynt, puttet den i lommen, og hastet til nærmeste butikk for å bli kvitt den og dermed øke bruttonasjonalproduktet.
På den annen side har ikke dyr det samme forholdet til penger - når sant skal sies, aner ikke de hva penger er, og hvorfor man må bytte penger for å kunne spise noe som er å finne i naturen og bare venter på å bli spist. Det gjorde heller ikke Pingu, som i løpet av livet sitt aldri hadde eid så mye som en mynt eller seddel, men forsynte seg av fisken i elven når han var sulten, og med glede ga bort ting til andre dyr uten å forvente å få noe til gjengjeld.
Så da vennene våre fikk øye fikk øye på den blanke rundingen, så de bare et morsomt leketøy de kunne leke med. På den ene siden var det noen merkelige tegn, og på den andre siden et menneske som så veldig sur ut, slik at de kastet rundingen opp i luften, og så hvor den landet: Ble det de merkelige tegnene, skulle de gjøre én ting, og viste rundingen det sure mennesket, skulle de gjøre noe annet.
Slik førte skjebnen dem til en sti som sluttet på bondegården, og ved å fortsette å kaste den morsomme rundingen, fant de til slutt veien til bonden Georgs kjøkken, der de åpnet kjøleskapet, og fant noe godt å spise. Natten hadde for lengst falt på, og i etasjen over lå bondens kone, som nylig hadde begynt på en ny slankekur. Dette gikk imidlertid ut over søvnen, men behovet for fast føde vant over behovet for å oppnå drømmekroppen, så med dårlig samvittighet snek hun seg ned til kjøkkenet for å få i seg litt nattmat, der hun fant Pingu ved middagsbordet, og Rollo med hodet i fryseboksen.
Fem sekunder senere ristet hun febrilsk i mannen sin: “Georg, Georg, du må våkne. Det er noen på kjøkkenet.” “Hvem da?” spurte han etter å ha gnidd seg i øynene. “En isbjørn og tre pingviner.” Georg gjespet. “Det er bare et av marerittene dine igjen, Marta; du har neimen ikke godt av disse slankekurene.”
Etter ytterligere risting og gjentatte “Georg, Georg” måtte bonden likevel gi tapt for kvinnelig standhaftighet, og sammen listet de seg ned til kjøkkenet - hun bevæpnet med en feiekost og han med en motorsag.
Der fant de Pingu og vennene hans, som sa “Hei!” med et ekstra stort smil. Da bonden fikk øye på isbjørnen, kom han til å tenke på Rambo-filmene han hadde sett, og forstod at nå var pengeskapet hans i fare, så med et maskulint brøl startet han opp motorsagen, og holdt den triumferende i været, mens kona viftet med feiekosten. Pingu skjønte at de ikke var særlig velkomne her, så alle tre hoppet de opp på Rollo, som elegant galopperte ut av huset, med bondeparet hakk i hæl.
De fortsatte å løpe, først et par runder rundt fjøset, så rundt hønsehuset, så rundt fjøset igjen, men da fant Rollo ut at det var på tide å snu rollene; Pingu og de to andre hoppet av ryggen hans, og når Georg og kona møtte en oppreist Rollo som stod på bakbeina og med sin mørkeste røst sa “GRRRRRRRRRRR” fortsatte jakten - nå i omvendt rekkefølge - der bondeparet løp så fort beina kunne bære dem med Rollo hakk i hæl, rundt fjøset, rundt hønsehuset, så tvers gjennom fjøset og grisebingen, før de stakk til skogs, og gjemte seg for noe de trodde var en sint isbjørn, men som i virkeligheten var den beste og mest trofaste vennen man kunne tenke seg.
På dette viset ble de stengte dørene på bondegården åpnet, og dyr som hele sitt liv hadde sittet i fangenskap, kunne komme ut i friluft og for første gang få øye på stjernehimmelen. De siste som gikk ut var grisen Teodor og kona Julie, som sammen med barna tok veien ut mot skogen og friheten etter å ha takket Pingu og Rollo for hjelpen, lykkelig uvitende om hvilken skjebne som hadde ventet dem om det ikke vært for vennene våre; først rockestjerner, nå frigjøringshelter.
Man blir ikke lykkelig av å være grådig selv om man er menneske; da bonden Georg og kona hans vendte hjem neste dag, fant de bondegården tømt for dyr, men på kjøkkenbordet lå en liten, blank runding - den samme mynten som Pingu og vennene hans hadde brukt til leken kvelden i forveien der de kastet kron og mynt for å la skjebnen bestemme. Ved å tjene noe, kan man samtidig miste så uendelig mye annet; penger og rikdom er ikke alt her i livet.
Noe Pingu og vennene hans neppe tenkte over der de fortsatte reisen mot det hemmelige landet med smil i ansiktene og glede i hjertene, for de ante ikke hva penger er for noe.
__
Skulle du ha lyst til å lese mer, finner man både denne delen og resten av eventyret på brian.no/fp-content/attachs/pingu.htm - er ikke sikker på hva som egentlig er tillatt å skrive her, men det hadde vært rart om man ikke kunne komme med kilden til en tekst man selv har skrevet.
Håper uansett at alt ordner seg for deg; har forståelse av at tilværelsen kan virke mørk der og da; likevel går jo livet videre, og det kommer nye dager, nye uker, nye måneder; en fremtid som ligger der og venter på oss og som kan komme med nye glimt av lys når man minst venter det; en fremtid der håp er noe mer enn bare et ord.
Takk for at du delte det, var fint å lese :) Og jeg visste ikke at de hadde fjernet pm, det var synd ja. Ville likt å snakke men er det mulig å gå over til en annen platform og snakke der? Jeg syntes det blir litt rart å skrive ut alt her haha.
Hyggelig hvis ordene mine kanskje kunne muntre deg litt opp.
Hvis du ikke vil skrive om mer personlige tanker på et offentlig forum, forstår jeg deg; da kunne man muligens snakkes et annet sted, men jeg er ikke den som henger på sosiale medier; har bare konto på Reddit, Kvinneguiden og Diskutopia; i tillegg til egen hjemmeside og kunstprosjektsider som bix.no.
Kan eventuelt et av disse stedene være et alternativ for deg …?
Ja, jeg har kvinneguiden, men har ikke brukt den særlig så kan godt snakke der om det er mulig!! Glemte å legge til at jeg også har reddit
Brukernavnet mitt på Kvinneguiden er ingen stor hemmelighet, så håper det ikke er i strid med forumets regler at jeg nevner det her; det er “- Brian”, altså navnet mitt med en bindestrek og et mellomrom først.
Om man søker på brukenavnet “Brian” på KG, finner man bare én profil med et stort smilefjes. :)
Jeg tror jeg fikk deg opp men det står at jeg er begrenset til å starte 0 samtaler om dagen…
Aner ikke hva dette skyldes; de har muligens egne regler om man ikke er så aktiv der - for min del har jeg ikke vanskeligheter med å sende eller motta meldinger.
Ellers kan vi eventuelt fortsette å skrive her i tråden om du vil; det blir kanskje mer åpent, men man er fortsatt anonym.
Jeg sendte melding på reddit, om du ikke fikk den så kan du prøve å sende meg istedet haha.
Har fått meldingen din; da kan vi skrive på Reddit.
Men siden man ikke burde legge ut personlig informasjon her, vil jeg råde deg til å redigere det forrige innlegget ditt; man kan redigere et innlegg man har skrevet ved å markere et ord, og klikke på det med musen.