Jeg vil bare si, at det finnes veldig mange måter en kan gjøre en selv vondt uten å ta livet av seg selv, hvis det man ønsker er å gjøre seg selv vondt. Ikke at jeg vil si at man bør gjøre det, men jeg er selv glad at jeg brukte andre måter å skade meg selv og gjøre meg selv vondt på, enn å ta livet mitt.
Ja jo nei. Det med att jeg vil ta selvmord har ikke noe med att jeg vil meg noe vondt det er mere att jeg er lei av å ha vondt pykisk og fysisk
Jeg forstår veldig godt at du er lei. Det er helt forståelig.
Jeg forstår veldig godt at du føler det sånn. De fleste med disse tankene vil bare slippe smerten, psykisk eller fysisk. Har disse tankene ofte selv, og hatt det slik i mange år, men vi vet ikke hva som skjer om vi er borte. Vi vet ikke om smerten går bort. Verden er ikke rettferdig og jeg forstår at det føles håpløst. Likevel, har jeg klart å overgå mine egne forventninger for hver dag. Bare ved å være her, stå opp, spise, jobbe eller være på skole, møtt mennesker(gode og dårlige), prøvd nye ting litt etter litt, selvom de tankene presser på. Hvert sekund som går er en seier, at du klarer å fortsette. Ved å gjøre det slutt har du ikke kontroll over utkommet, men så lenge vi tar et sekund av gangen, kan vi med tiden endre det som tynger oss. Det er tomme ord, men du kan gi det mening. Meg som 10 år ville aldri trodd jeg fremdeles var her idag. Jeg sliter fremdeles, men jeg har klart å være noe for noen, møtt mennesker jeg er takknemlig for og holdt ut. Vet ikke om denne teksten kan være til hjelp, men vit at du ikke er alene, og jeg håper virkelig at du ikke gir opp. Ikke enda. Du er sterkere enn du tror
Jeg syns det var fint skrevet :)