Jeg ville forsøke å sette ord på hva jeg føler. Nå har jeg hatt det bedre lenge, men så har det skjedd litt ting som har røsket opp i fortiden jeg har lagt bak meg. Det går jo fint, jeg har klart å komme meg over slikt tidligere, men kanskje noen andre også føler det slik? Da vil jeg iallefall si at du er ikke alene. Man kan føle og tenke på ting man kanskje trodde man hadde kommet seg litt forbi og det kan gjøre like vondt som da du først opplevde det. Men dette går også fint, og det er bare midlertidig.
Sometimes, the pain is painful. Although that sounds contradictory, it’s how I feel. There’s always pain because I can’t outrun his hands, breath, grip, or words. I can work for a better life where it doesn’t always take my full attention, but it’s still done. I can’t undo what has happened, and so the pain stands still with me. But, when you’ve come to the point where you want to get out of your misery despite the pain still present, it’s possible that the pain doesn’t hurt you as much. Memories, laughter, and people make it all go away. It’s an entirely different situation when you’ve learned to live with this pain, but then suddenly, it becomes painful.