Jeg har vært igjennom mye greier de siste årene, og da jeg endelig begynte å føle meg bedre, gikk jeg på en ekte smell med ansiktet rett i flisene i gulvet - jeg besvimte nemlig på vei ut av dusjen. Det førte til hjernerystelse, brudd i øyehulen, 3 prolapser I nakken, og en sabla psykisk knekk. Da jeg begynte å føle meg bedre fra dette fikk jeg mild omgangssyke, og det har vel gått over nå, men sååå slapp og sliten jeg er! Jeg venter på time til psykologen min, for jeg trenger noen å snakke med om dette traume. Jeg er så redd for at livet mitt som jeg kjenner det er ødelagt nå. Åssen ta hverdagen tilbake etter noe sånt? Noen som kjenner seg igjen og som har kloke råd?
Det høres ikke godt ut i det hele det du har vært gjennom. Det koster mye å være syk, skadet eller generelt redusert og man kan over tid føle at man aldri kan komme tilbake til der man en gang var.
Nå vet jeg ikke om jeg kan komme med noen kloke råd, men jeg deler gjerne litt tanker med deg rundt det å komme seg videre når en har det vanskelig. Gjøre et forsøk på å støtte deg ut fra hvordan jeg selv tenker rett og slett.
Du skriver at frykten din er at livet ditt som du kjenner det er over. Og at du er usikker på hvordan du kan ta hverdagen tilbake. Det høres ut som om du er fornøyd med hvordan ting har vært for deg før dette startet, og at du ønsker å finne tilbake til hvordan den tiden var. Er det dette du virkelig ønsker?
Selv om det å oppleve traumer utelukkende er en negativ ting, så kan det komme noe ut av det. Du virker veldig klar, og villig, til å bearbeide de tankene og følelsene du sitter med, og noe som det fører med seg - er vekst.
Den erfaringen fører ofte til at man får en bedre forståelse av seg selv og er verdifull for å takle fremtidig motgang og/eller utfordringer man måtte ha.
Man kan med det ha blitt en mer voksen og balansert person på den andre siden av dette enn den man var i tiden man ønsker seg tilbake til.
Jeg har selv mistet mye av gode ting som jeg hadde tidligere, ting som jeg gjerne i utgangspunktet skulle ønske jeg fremdeles hadde. Men etter alt det jeg har vært gjennom, alt det jeg har jobbet meg gjennom og lært om meg selv - tror jeg ikke jeg ville byttet noen ting for å få tilbake til det livet jeg hadde før alt raste sammen.
Den erfaringen og evnen til å være fornøyd med den jeg er, og livet mitt, som jeg har fått fra å ikke gi opp og fortsette å jobbe med meg selv - er uendelig verdifullt for meg. Livskvaliteten kan ikke sammenlignes med den tiden som jeg trodde lenge var den gode perioden av livet mitt. Den er så mye bedre.
Jeg håper at du med neste psykologtime fortsetter med å få snakket om traumene dine, finne mer ut om deg selv og at du ikke finner tilbake til den gamle hverdagen - men en ny hverdag der du vokser videre på erfaringen du tilegner deg og bygger deg opp til din egen lykke.
Masse lykke til videre til deg :)
Takk for at du deler dette. Det du har vært gjennom høres utrolig tøft ut, både fysisk og psykisk, og det står stor respekt av å være så åpen om det. Det er helt forståelig at du føler deg sliten, redd og kanskje litt motløs nå – kroppen og hodet ditt har vært gjennom mer enn de fleste kan forestille seg.
Det at du har klart å komme deg gjennom både traumer og sykdom tidligere viser hvor sterk du faktisk er, selv om det kanskje ikke føles sånn akkurat nå. Det er helt normalt å kjenne på frykten for at livet aldri skal bli det samme, men det betyr ikke at det ikke kan bli godt igjen – bare annerledes. Kanskje til og med rikere, med tiden, fordi du bærer med deg så mye erfaring og innsikt.
Det er kjempebra at du har psykologtime på gang – det er så viktig å ha noen å prate med som kan hjelpe deg til å sortere tankene og bearbeide alt du har vært gjennom. I mellomtiden: vær raus med deg selv. Senk kravene. La det være greit å bare gjøre én ting om dagen, eller ingenting. Hver minste lille ting du gjør – lage deg litt mat, ta en dusj, se en serie eller bok du liker – det er faktisk fremskritt.
Jeg har helt sluttet å fortelle folk at de ikke er alene med å ha det vanskelig, da folk generelt er leie av å høre dette, inkludert meg, det er liksom ikke til noe hjelp. Men jeg vil bare si det at det er mange som har vært i mørket og funnet veien mer eller mindre ut igjen, steg for steg. Jeg har alltid fokusert på å få det “bittelitt” bedre. Prøv å fokuser på mindre mål, mindre mål kan være utfordrende nok. Prøv å skriv litt ned hver kveld rundt hva du har klart i dag, og hva du ønsker å klare i morgen. Alle småting teller! Fokuser på det du klarer, skriv rundt det, og ikke det du ikke klarte. Dette kan hjelpe hjernen din litt med å fokusere litt mer på det positive.
Ønsker deg uansett lykke til!