Så utrolig leit å høre. Det er ikke slik det burde være, at man blir gitt opp av DPS fordi man har det så vondt. Jeg skjønner at det må være en veldig vond beskjed å få, særlig når legen din har lovet at du skulle få hjelp. Men uansett en så utrolig vond beskjed å få, at man har blitt gitt opp, liksom. Jeg syns heller ikke de burde ha sagt det på den måten.
Har du vært i kontakt med psykologer som faktisk har greie på traumer? Etter min mening har de en helt annen kompetanse enn psykologer og behandlere i det offentlige gjerne har.
Jeg kan også anbefale psykomotoriske fysioterapeuter. Det er noe man kan få gjennom det offentlig, men dessverre også gjerne noe som tar litt tid. Det er også noe man må søke på selv.
Jeg skjønner at du er redd og desperat etter å finne noe som hjelper deg. Finnes det noen sånn livskrisehjelp eller noe sånt i kommunen din, hvor du kan snakke med noen umiddelbart? Jeg vet ikke hvordan det er i andre kommuner enn min egen, men det er noe jeg selv har benyttet med av flere ganger når krisen var for stor.
Selv om DPS ikke tilbyr deg mer hjelp nå, så er de pålagt til å hjelpe deg om det står om livet ditt.
Modum bad er dem som har mest kunnskaper og kompetanse om traumer her i landet. Jeg kunne selv ikke fått behandling der, men jeg fant tilfeldigvis en av behandlingsmanualene deres om traumer, og det å lese og lærer om hva traumer gjør med den, og at det faktisk finnes ting som hjelper, som kan gjøre ting om bare bitte litt lettere, var en stor lettelse for meg. Det har jo selvsagt ikke fikset alt på en gang, og alt er ikke bra nå heller, men det ble starten på en helt ny vei for meg. Og jeg er så takknemlig for alt jeg lærte fra den, og alt jeg har lært videre pga. at jeg først fant den boka.
Jeg regner med at du kan ringe på mandag og spørre når du vil få svar fra kommunen, men det kan føles lenge nok å vente til det. Det kan være så tungt å gå sånn å vente. Har du noen du kan kontakte og være noe med? Er det noe som har hjulpet deg tidligere? Noe som kan gjøre det litt mer utholdelig nå?
Jeg håper dette svaret kan være til en liten trøst.
For meg høres det ut som du ikke har møtt kompetente nok folk, og ikke at det ikke finnes folk som kan kunne hjelpe deg, for det finnes fagfolk med god traumekompetanse som også syns at de har for lite kunnskap om det i det offentlig, og som for mye behandler folk ut av en diagnose og det å putte folk i en bås, en å se på dem som folk som har det vondt, og se hva hver enkelt trenger.
For det er jo slik, at du først og fremst har det veldig vondt, og at du trenger å bli møtt med varme, forståelse og omsorg.