Når du prøver, men det er ikke godt nok

Hei! I de siste årene har jeg virkelig truffet på mine egne begrensninger i forbindelse med studier og kjærlighetslivet.

Jeg har en ganske travel hverdag og har lagt inn mye innsats i studiene, men får det ikke til like bra som jeg hadde ønsket. Det er leit når jeg ser på andre studenter som skjønner ting raskere, gjør en mindre innsats, og får det til bedre.

Det andre er at jeg de siste årene har jeg lagt mye innsats ned i å få meg en partner. De fleste jeg matcher med ignorerer meg, og det samme skjer på byen. Jeg har også prøvd å bli kjent med folk i sosiale settinger, men ingen hell.

Jeg har noen gode ting i livet som jeg er veldig takknemlig for. Likevel føles det bittert å innrømme at gode ting ikke alltid kommer til den som står på. Livet er bittersøtt.

Jeg har vært i samme bås som deg i endel år, med de jeg har datet og vært sammen med. Man kommer ikke heilt inn på folk og endel er avvisende, uengasjerte og målløse når det kommer til stykket. Jeg er ganske fortvilt og betenkt hvordan jeg skal gå fram å nå på en grei måte, men uansett åssen sosial setting jeg prøver meg på er man den som kommer utenifra og man kommer aldri heilt inn. Disse sosiale kodene som er nå til dags er umulig å forstå seg på. Kjenner jeg blir matt!