Hei! I de siste årene har jeg virkelig truffet på mine egne begrensninger i forbindelse med studier og kjærlighetslivet.
Jeg har en ganske travel hverdag og har lagt inn mye innsats i studiene, men får det ikke til like bra som jeg hadde ønsket. Det er leit når jeg ser på andre studenter som skjønner ting raskere, gjør en mindre innsats, og får det til bedre.
Det andre er at jeg de siste årene har jeg lagt mye innsats ned i å få meg en partner. De fleste jeg matcher med ignorerer meg, og det samme skjer på byen. Jeg har også prøvd å bli kjent med folk i sosiale settinger, men ingen hell.
Jeg har noen gode ting i livet som jeg er veldig takknemlig for. Likevel føles det bittert å innrømme at gode ting ikke alltid kommer til den som står på. Livet er bittersøtt.