Her var det vanskelig å få ned “riktig” ord. håper jeg ikke kommer frem som en komplett narsissist.
Jeg har levd med selvmords fantasi i overkat av 7 år. Men er først nå jeg faktisk har tenkt å seriøst handle på dem.
klarte liksom aldri helt å hente meg inn igjen når de sa jeg har depresjon/angst og alt det der. Brukt år på behandling på ukentlig basis samt leste masse opp om det. var virkelig keen på å bli frisk.
Nå er jeg 30. Gått en tredje del av livet alene/i hodet mitt og klarte liksom aldri helt å starte.
Jeg gråter hver dag enda, og blir bombadert med negative tanker om meg selv opp i hodet mitt når jeg legger meg eller når jeg er på jobb.
Det har påvirket så mange sider av livet mitt at når jeg ser tilbake på det nå, tenker jeg at har kastet bort 20 årene mine samt at jeg bare er feig.
Jeg vil jo leve, vil bare ikke leve alene lengre i dette universet og dette hodet mitt.
Jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det, men du har ikke kastet bort 20 år av livet ditt. Det har nok vært noen tunge år, og du føler kanskje du ikke har kommet noe videre, men det er jeg helt sikker på at du har.
Ville bare si det til deg først, for jeg må stadig vekk minne meg selv på at ikke mitt liv er bortkastet. Jeg lærer jo tross alt noe nytt nesten hver dag, selv om det meste er veldig veldig små ting.
Nå nylig fant jeg ut at det er noe som heter Fontenehuset, og de er det mange av rundt om i norge. Det er strevsomt å føle at man er helt alene med tankene sine og hodet sitt. Strevsomt er egentlig en veldig underdrivelse… det er uutholdelig! På Fontenehuset er det ikke noe behandling sånn direkte, men du drar dit akkurat når du vil og er der akkurat så lenge du vil. Og der kan du både snakke med andre som sliter eller har slitt og snakke med folk som jobber der om hva som helst. men det jeg liker aller best er at de lager en arbeidshverdag som passer akkurat meg. jeg kan sitte å lage armbånd, programere, være på kjøkkenet og mange andre ting, eller så kan jeg bare stikke innom og fortelle noen hvordan jeg har det eller sitte å se på hva de andre gjør for å slippe å være alene. De kan også hjelpe deg med å få en “start”. Om det er behandling eller jobb, eller hva du måtte trenge/ønsker hjelp til.
Ble mye tekst her nå, men synes du skal se om det finnes et sånt tilbud i nærheten av deg. For det hjalp meg veldig mye å bare ha noe å gå til. Og om de ikke ser meg på en stund, så sender de meg en melding og spør hvordan det går, og da er det mye lettere å dra dit igjen.
Verdt å prøve før du lar tankene gå over til handling<3
Er mye fantasering om hvor jeg skal begå selvmord og så videre. Så er det også mye selvkritikk/selvforakt i tankene om hvor dum og ditt og datt.
Gikk 2 år på dps, prøvd privat psykolog på spire. Vet ikke hva jeg gjør galt. Prøver å være så åpen som jeg kan. Hjelpe behandler slik at behandler kan hjelpe meg type greie.
Du sier mye fint <3. Ser ut som et bra tilbud. Burde se om jeg kan få tatt meg turen til Arendal å kanskje snakke med noen der en dag jeg har fri fra jobb. Var alene sist nyttårsaften. Så hadde vært gøy å feire med noen i steden for å begrave meg i skam.
Ja! Ha det som mål å feire neste nyttårsaften med noen! Fontenehuset er ofte åpent på nyttårsaften også, så det er jo en mulighet. Også er det helt sikkert mange som vil feire med deg <3