Hei.
Er ny her og litt nysgjerrig på hva som finnes her, føler jeg har behov for å åpne meg for noen som kanskje kan dele mine tanker, om ikke annet forsøke. Mann her snart 70 år, kona er 17 år yngre, sønn på 13, men har problemer med tankene mine, jeg vil liksom ikke mer. Ser ingen lysning fremover, er sliten. Er det flere her som har det sånn?
Det er iallefall flere som har de samme tankene om å ikke ville mer (selvmordstanker) som du. Siden akkurat dette emnet (selvmordstanker) finnes her.
Lurer på om tankene dine har noe å gjøre med familien din? At din kone er 17 år yngre. Kanskje du føler/tenker at dere ikke er på samme plass i livet? Ulike interesser, ulike ting dere vil/kan gjøre?
Takk for svar. Nei det har ikke noe med våres alder å gjøre, det har med en veldig dårlig økonomi og familien på min side. Jeg har vørt gift 1 gang før og flytta fra henne og 2 barn som i dag er henholdsvis 44 og 41 år. Min mor døde for 1 år siden så nå er det ingen kontakt den veien i hele tatt. Dette er pga. arveoppgjør og div saker. Min kone jobber men jeg har kun minste pensjon og det er for lite. Dette er så nedverdigende at jeg sliter veldig med livet nå.Har veldig lyst til å avslutte hele greia nå. Ser ingen løsning på noe lenger.
Du minner meg litt om min onkel som er litt i samme situasjon med yngre kone,sønn og pensjonist. Han kjenner på en sorg over at de ikke er pensjonister begge to og ikke blir det på mange år…kan det hende at du føler på det samme?
Prøver få med min onkel på litt ulike aktiviteter i håp om at han skal finne seg en ny lidenskap/hobby som kan gi dagene mer mening. Men ellers er det nok bare fint for han å kunne fortelle noen. Håper du har noen du kan snakke med.
Dette ble kanskje rart svar siden det ikke er meg jeg forteller om.
Jeg tenker at du synes det er nedverdigende å ikke kunne forsørge familien din slik du gjerne vil? Gi dem det de vil ha/trenger. Kanskje sønnen din på 13 for eksempel ikke kan få alt/det han ønsker seg pga økonomien din?
Virker ikke som om du har noe kontakt med eksen din, og barna fra dette ekteskapet? Og at det kanskje var moren din som holdt dette sammen?
Arveoppgjør kan jo være tøffe saker. Hender jo at folk blir uvenner da.
Dersom du avslutter…det spørs jo hva det løser. For din del trolig smerten ved å ha det sånn som nå. Kjenne på de følelsene du gjør.
Men for familien din? Sønnen din på 13 år mister jo faren sin. Og din kone sin mann. De mister også den inntekten du har, selv om den er/føles liten/for liten for deg.
Og dette er jo endelig også. Å avslutte livet.
Selv om en ikke ser løsningen/løsninger betyr ikke det at det ikke er noen/finnes noen.
Men det er en selv som må finne fram til løsningen (er min erfaring da).
Og dette skriver jeg jo til tross for at jeg synes dette er ekstremt vanskelig selv. Å finne løsninger i en situasjon som føles fastlåst, smertefull og du vil bare vekk fra hele greia.
Kan du øke lønnen?
Ved å jobbe ved siden av pensjonen for eksempel? Vil tippe at dette sikkert er noe du har vurderte, men som ikke er mulig.
Kutte ned på utgifter? Sikkert også noe du har tenkt/sett på.
Akseptere situasjonen?
Kan du gi/bidra med noe annet enn penger? Tilstedeværelse? Kunnskap? Kjærlighet? Støttte? Eller lignende?
Hvordan går det? Fremdeles samme tankene/følelsene?
Hei.
Takk som spør. Vel, det går i rykk og napp, eller opp og ned, men er temmelig ille her egentlig. Det virker ikke som det finnes noe som det er hjelp i, leste her i helga om en pensjonist i fra Råde som måtte bo i campingvogn pga økonomien. Det er så veldig mange og mye av det blitt her i de senere årene men ingen som fanger det opp. Hvorfor er det ingen som er der og gjør noe i praksis? Det som skjer ar at vi får bare noe vekslepenger det er alt. Jeg har ingen utgifter å kutte, eneste at jeg skal prøve å få meg en jobb. Det er sikkert enkelt når du snart er 70. Det virker som politikerne og samfunnet brydde seg mere før, har ringt nav men det er jo en gjeng bare med tullinger og idioter som ikke skjønner en dritt. Jeg skarangler sikkert med en tid fremover men ingen garanti. Takk for at du bryr deg
Det er bl.a. fordi vi som kunne ha gjort noe med det ikke gidder å engasjere oss lengre, fordi vi bare får projiseringer og dritt i retur.