Mørke tanker, trenger hjelp og håp

Depresjon
1

Hei.

Jeg er en 19 år gammel jente som trenger hjelp, og jeg skriver dette fordi jeg så gjerne vil bli bedre og se lyset i tunnelen. Jeg vet at jeg er ung og har mye igjen av livet, men akkurat nå er jeg så sliten og sirkelen jeg er i føles så ond. Jeg bare skriver ned alt jeg har i hodet, i håp om å få noen fine ord, råd eller erfaringer fra noen som har opplevd det samme.

Så lenge jeg kan huske har jeg slitt med meg selv – med mat, kropp, selvbilde og depresjon. Jeg har følt meg trist, deprimert og helt utenfor meg selv, som om jeg ser mitt eget liv fra et filmperspektiv. Allerede på barneskolen og ungdomsskolen slet jeg med angst og kroppsbilde. På videregående ble jeg henvist til BUP og fikk diagnosene bulimi og depresjon. Det har egentlig aldri blitt bedre, selv om jeg er en person som har mye håp i meg.

Jeg er så utrolig flink til å være slem mot meg selv, og jeg har blitt en ekspert på å skjule alt. Før var jeg flink til å be om hjelp, men nå er det helt motsatt. Ingen kan se på meg hvordan jeg egentlig har det, for jeg holder alt på innsiden. Det har gått så langt at jeg kaster opp i poser som jeg gjemmer i skapet mitt, og så sniker jeg meg til å kaste dem når ingen andre er hjemme, bare for at ingen skal oppdage hva jeg holder på med.

Jeg prøver så godt jeg kan, men tankene om at jeg ikke er verdt noe, og at livet er for slitsomt, tar mer og mer plass. Jeg har et ekstremt vanskelig forhold til speil. Kanskje hundre ganger om dagen sjekker jeg meg selv, løfter opp genseren og studerer kroppen min. Ofte går jeg til speilet og drar oppover huden i ansiktet, eller klyper i fettet på magen og armene for å prøve å bekrefte at det jeg ser er «riktig» og stemmer med de negative tankene jeg har. Jeg blir aldri fornøyd. Ofte må jeg se bort eller unngå alle speil før jeg går ut døren, for hvis ikke føler jeg meg så stygg at jeg ikke klarer å gå ut i det hele tatt.

Når andre gir meg komplimenter, går det bare inn det ene øret og ut det andre. Jeg klarer rett og slett ikke å tro på at de er sanne, fordi jeg klarer ikke å se det selv.

Matstøy fyller hodet mitt 24 timer i døgnet: Hva skal jeg spise? Hva har jeg spist? Hva vil jeg spise? Jeg elsker mat for mye, og det tar over livet mitt. Jeg føler meg ren når magen er tom, og skitten når den ikke er det. Det har gått så langt at jeg har tusenvis av klesplagg som ikke passer, fordi jeg alltid bestiller klær i en for liten størrelse i troen på at jeg skal passe dem når jeg «når målet mitt». Når de ikke passer, blir jeg bare enda mer skuffet over meg selv.

Jeg har alltid vært normalvektig (eller overvektig ifølge BMI), og har aldri vært undervektig. I fjor gikk jeg ut av BUP fordi jeg sluttet å møte opp til timene. Under behandlingen mistet jeg 14 kg på kort tid, men jeg la på meg alt igjen etterpå. Da ble jeg for flau til å dra tilbake, fordi jeg trodde de forventet at jeg skulle se frisk ut. Nå har jeg mistet de kiloene igjen, men jeg føler fortsatt ikke at det er nok. For et år siden hadde jeg det så vondt at jeg skrev et avskjedsbrev og la det under sengen, i tilfelle jeg skulle ende opp med å gjøre noe med meg selv.

Det føles som om jeg har en engel og en djevel på hver skulder. Jeg vet hva som er riktig og galt, og jeg vet at jeg er smart og har hodet fullt av gode idéer, men den mørke siden trekker meg konstant ned. Jeg har til og med klistret lapper med stygge ord på speilet for å «motivere» meg selv. Alt handler om kalorier inn og ut. Spiser jeg en Red Bull, går jeg til kaloriene er brent. Men når jeg først starter å spise, klarer jeg ikke å stoppe, og da ender jeg opp med å straffe meg selv dagen etterpå.

Jeg føler meg mindre verdt enn andre og er så sliten nå. Jeg vil ikke ha det sånn lenger. Hvis noen har noen fine ord som kan gi meg håpet tilbake, eller noen tips til hva som har hjulpet dere ut av en slik sirkel, blir jeg utrolig takknemlig.

2

Takk for et langt, velskrevet og reflektert innlegg; du er flink til å sette ord på det du opplever, liksom det også virker som om du er motivert til å ta et oppgjør med dette.

Har ikke direkte erfaring med spiseforstyrrelser selv, men ei jente jeg gikk på skolen med døde av anoreksi slik at jeg vet hva hun gikk gjennom og i hvilken grad dette påvirker kroppen i det lange løp, og tror at flere av rådene jeg kommer med i andre sammenhenger her i forumet, også kan brukes i ditt tilfelle.

Poenget er at spiseforstyrrelsen kan beskrives som et mentalt fengsel som tankene er låst i; et fengsel der ordet “mat” er stikkordet. Å komme seg ut av dette fengselet er ikke gjort i en håndvending, men det er fullt mulig - dette har visse fellestrekk med angst/tvangstanker der menneskesinnet blir låst fast i et mønster man ikke kommer seg ut av.

Slik at hvis du har lyst, kan jeg forsøke å hjelpe deg og man kan fortsette å skrive her i tråden - dersom motivasjonen er på plass, og du virkelig ønsker å bli frisk.

Typiske nyttårsløfter som “idag skal jeg begynne (eller slutte) med noe”, har en tendens til å renne ut i ingenting; for å oppnå resultater i mer komplekse problemstillinger, må man ta dette skritt for skritt, noe som også gjelder her.

Eksempelvis kan man tenke på at dette er en unntakstilstand - altså ikke noe normalt - som er en reaksjon på noe; for jenta jeg kjente, begynte slankingen med mobbing.

Hvis man så ser på spiseforstyrrelsen som en reaksjon på denne årsaken, og tenker over hvordan dette egentlig begynte, vil man kunne se den store urettferdigheten i at man skal bli straffet for noe man er helt uskyldig i; hadde denne jenta blitt bevisst at slankingen hennes var noe hun var blitt påtvunget henne som følge av dum mobbing, kunne hun bli sint og sagt til seg selv “Nei, dette vil jeg ikke være med på; mobberne skal ikke få vinne.”

Spiseforstyrrelsen er nemlig ikke en venn; dette handler ikke om noen få kilo eller om å passe inn i klesplagg - dette handler om en ubuden inntrenger som har trengt inn i ens liv uten å spørre om lov, og tatt kontroll over ens tanker, noe som i bunn og grunn er blodig urettferdig.

Den ekte vennen er kroppen man har fått; dette er ikke et tempel for mål eller perfeksjon, men et fantastisk, uperfekt, men likevel svært praktisk hjelpemiddel til å komme seg gjennom livet, der tankene og kreativiteten kan brukes til å skape god musikk eller skrive en fenomenal bok; alt dette vil spiseforstyrrelsen ødelegge ved å fokusere på kalorier og mat.

Dette var noen få eksempler på hvordan man ved å endre tankegangen kan ta et oppgjør med spiseforstyrrelsen, noe dessverre jenta jeg tenker på, ikke klarte, kroppen hennes fikk ikke i seg nok mat og ble så ødelagt at hun på grunn av mangel på fett frøs selv på varme sommerdager; til slutt døde hun, og jeg har mange ganger besøkt graven hennes. Ei flott, intelligent jente som kunne ha fått til mye - i stedet var det spiseforstyrrelsen som tok over tankene og livet.

Så hvis du er motivert, kan jeg forsøke å hjelpe deg her i tråden; om du virkelig vil bli frisk, tror jeg at du til slutt vil klare det.

Ønsker deg uansett det beste videre, ta vare på deg selv, og fortsatt god sommer.

3

Takk for et skikkelig fint svar, det betyr mye å bli hørt. Historien om hun jenta du kjente var utrolig sterk og trist å lese, men den minner meg på hvor viktig det er at jeg kjemper videre. Du treffer spikeren på hodet med at det føles som et fengsel. Jeg har veldig lyst til å bli frisk, selv om jeg er ekstremt sliten akkurat nå. Tusen takk for omtanken.

4

Hei på deg

Det er noe dritt å gå å fæle på det der, og ha søkt hjelp og fortsatt ikke komme noe særlig videre. Og samtidig gå å spinne inne i hodet sitt i den negative tanke og følelses spiralen.

Jeg skal ikke skrive veldig langt, men og ønsker få deg med på å undre deg litt med meg om dette som jeg skriver nå

Du sier at så lenge du kan huske… så har du slitt med…

Men la oss gå tilbake til fødselen - ble du født med alle disse følelsene og tankene tror du?

Eller er det noe som du har lært på en eller annen måte i løpet av livet?

For hvis du er med på at dette er noe som du har lært som følge av noe som har skjedd, tenkt, opplevd osv… så kan du også avlære og relære?

Og dette handler om bevissthet, underbevissthet, vaner, at vi repeterer de samme tankene våre hver eneste dag og forsterker de automatiske tankemønstrene…nevroplastisitet og hvordan vi fungerer som mennesker.

Så det du opplever kan gjøres noe med

Tanker skaper følelser, erfaringer skaper følelser - repeterte tanker og følelser skaper sterke koblinger i mange ulike nettverk av nevroner i hjernen…

Og så er det dette med at hjernen ikke er skapt for at du skal blomstre, dens hovedprioritet er overlevelse og unngå smerte

Og det å gjøre noe nytt og bryte mønstre - det er skummelt opplever den - selv om du vet at det er bra for deg… Den velger heller det bedritne kjente enn det ukjente… rart ikke sant…?

er du med så langt?

.

5

Ja, jeg er helt med på hva du mener! Det gir skikkelig mening at hjernen velger det som er kjent, selv om det er dritt, bare fordi det føles «trygt». Men hvordan klarer man egentlig å avlære mønstre som har vært der så sykt lenge at de føles helt automatiske? Hvordan avslører man dem i hverdagen når man er midt oppi det? Har du noen konkrete tips til hva jeg kan gjøre?

6

Nå ble jeg glad :-)

For nå spør du hvordan

Og du har fått med deg at mønstrene har vært der sykt lenge slik at de er automatiske - det er helt rett, for det du gjør ofte det lager hjernen automatiserte handlinger og tanker av.
Sminking, tannbørsting, bilkjøring, teknikk i ulike idretter, tanker rundt kropp, mat osv
Det du bruker mye energi på tenker hjernen er viktig for deg og hjelper deg til å lage automatiske handlinger/tanker.

Og disse kommer lynraskt, mye raskere enn den logiske hjernen, og de kan være knyttet til steder, mennesker, lukter, oppleveler, klær, musikk og mange andre ting, og det verste av alt, når disse drar på fest så drar de med seg også andre ting som ikke nødvendigvis relatert annet enn at de er negative… så drar de på fest sammen i hodet ditt… en negativ fest…

Så det du opplever er jo ikke annet enn at hjernen fungerer akkurat slik den skal, det er bare det at du, jeg og de fleste andre aldri har lært hvordan den fungerer.

For å få endret på det som ikke er bra for deg så trenger du først å identifisere hva er de mønstrene handler om, og bygge nye mønstre over tid som du må øve deg på å bruke. Se på det som en læring, der “feiling” ikke er feiling men læring!

ofte så er det i hovedsak 5 til 7 ting som går igjen i hodet ditt, men det føles som en million fordi de har 100 varianter av “samme tema”

Så en tanketaømming på 15 minutter der du skriver ned alt, ikke slett noe bare la det komme, skriv ned på gul lapper, vil være veldig hjelpsomt for deg.

(Det kan bli litt følelsemessig tungt så det kan komme noen tårer og det er greit :-) )

Så sorterer du det du skrev ned i bunker, og så finner du kanskje ut at det er omtrent den mengden ulike emner/temaer som jeg sier, pluss en del småtteri som du kan putte i diverse bunken.

Da har du fått en god oversikt på hva som plager deg også litt ubevisst, for en tanke kan gjerne finne andre som får deg til å grave litt dypere enn vanlig, men det viktiste er at du ser et mønster.

De fleste blir litt skuffet over at det ikke er mere ting, men varianter av det samme :-)

Se på bunkene og finn den bunken som plager deg mest og som du hadde fått pilen til å peke mest i riktig retning dersom du fikk “ordnet” på den - i hvertfall ordnet en del.

Resten tar du vare på, legger i en konvolutt, skriver en dato 1 mnd frem i tid, setter det i kalenderen og sier at det skal vi ta opp igjen. Og alt som kommer av tanker om de tingene der den neste mnd sier du til deg selv at det vet jeg, jeg har skrevet det ned og det skal vi ta opp igjen den datoen, men nå skal du og jeg fokusere på denne tingen (den valget tingen). Jo du må snakke til deg selv og styre hjernen.

Det du gjør da er at du får det ut av hodet, du har fått det ned og du har en reminder om at du skal se på det og det roer nervesystemet i hodet, samtidig som du har fått fokus på en ting som du skal jobbe med

Deretter så beskriver du hvordan du kunne tenkt deg å ha det dersom du har en magic wand som kan fikse det meste,

beskriv med ord, følelser, tanker, opplevelser, venner, familie, økonomi, reiser, alt som du kan komme på,

Hvorfor? Ja det høres jo litt barnslig ut ikke sant? Men du må aktivere den delen av hjernen som visualiserer, og kan dra deg fremover mot noe bedre, og da må den ha noe å jobbe med.

Derfor må du begynne å se for deg/visualisere og lage baner i hodet ditt om hvordan du ønsker å ha det - ikke bare hvordan du ikke ønsker å ha det og hva som er problemet med deg (som du har brukt mye tid på inne i hodet ditt frem til nå),

Og ved å gjøre det så lager du nye koblinger mellom nevroner i hjernen.

For hjernen trenger klarhet. Den trenger å vite hvor du vil slik at den kan hjelpe deg å nå dit.

Dette bildet må du ta opp flere ganger om dagen for å bygge det sterkt

Gjerne skriv det ned og be feks chat gpt lage et bilde for deg, det å se ting er faktisk måten vi husker bedre. Tenk selv, du husker i bilder og videoer, ikke tekststrenger fra en side du leste.

SÅ nå har du fått ut mange problemer av hodet ditt, du har blitt mer bevisst, du har valgt ett område som du ønsker å jobbe med, og du vet at de andre er tatt vare på, du har også beskrevet hvor du vil

Det du nå har gjort er å lage en klarhet i hjernen som den kanskje ikke hadde før

Og når hjernen vet hvor den er , hva den skal jobbe med og hvor den skal dra deg så roer stresssenteret i hjernen seg, for den liker klarhet, og det gir deg litt mer mental kapasitet og litt mer ro,

Slik at du kan fokusere på det du ønsker å gjøre.

er du fortsatt med?

Gir dette mening

Jeg bruker litt enkelt språk håper det er greit

:-)

7

Du er en engel, skal virkelig ta det her med meg og tusen hjertelig takk setter utrolig stor pris på dette🌟🌟🌟 skal ta dette med videre og bruke dine tips. Tusen takk

8

Suverent, husk at alt er læring og gi deg også selv en klapp på skulderen i ny og ne :-)

Gi en oppdatering i tråden her om en uke da så vi får høre hvordan det har fungert eller ikke

Heier på deg
❤️

9

Forstår godt at du føler deg sliten, men hvis man tar dette skritt for skritt i ditt eget tempo, kommer du til å klare det; så lenge motivasjonen er der, kan man få til det tilsynelatende umulige.

Anoreksi er virkelig skadelig for kroppen som helhet, men bulimi er svært usunt for tennene; dette går nemlig ut over tannemaljen som blir slitt, og når den først er ødelagt og man får syreskader, er det umulig å reversere dette; da må man leve med disse tennene resten av livet. Man kan google etter bilder av tannskader som følge av bulimi; det er ikke noe pent syn.

Så det jeg først vil råde deg til, er å være klar over dette; tannlegen min anbefaler å skylle munnen med for eksempel vann etter å ha drukket noe syreholdig som brus eller saft, og vente en halv time før man pusser tennene, slik at dette er en grei regel - ta vare på tennene, og selv om man vil bli kvitt maten etter å ha spist, bør man skylle munnen godt med vann eller melk slik at man får vasket vekk syren, og altså vente en god stund før man eventuelt pusser tennene.

Klarer du dette, hadde det vært flott; da er du kommet et lite skritt videre.

Når det gjelder det å gi slipp på kjente, trygge tankemønstre, kan noe så enkelt som å se på stjernene som lyser opp nattehimmelen og tenke etter hvor liten man faktisk er både i tid og rom, føre til at man kan få et nytt perspektiv på livet og lærer seg å gi slipp på ting; når alt kommer til alt, er vi bare små støvfnugg i universet - det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for.

Blir man kjent med hvordan man kan forholde seg til angst og holde den i sjakk, blir det også enklere å gi slipp på noe velkjent man kanskje oppfatter som trygt, men som man innerst inne vet er skadelig, enten det er snakk om spiseforstyrrelser, røyking, eller andre (u)vaner.

En annen måte å skape trygghet i tankene på, er å lage et kreativt univers ved å eksempelvis skrive et eventyr som gir rom for humor, som fortellingen jeg er med på å skrive om en liten pingvin og vennene hans:

Klarer man å senke skuldrene og betrakte ting med et glimt i øyet, får man et effektivt våpen i kampen mot spiseforstyrrelsen; den ønsker at hver kalori skal være noe man frykter og tar på alvor.

For min del spiller jeg også musikk, og føler at dette gir ro i sinnet; musikkens verden er en trygg verden der alt har sin rette plass.

Så det var dette jeg forsiktig vil råde deg til nå, men det viktigste her er tennene; ta godt vare på dem, og unngå å skade emaljen.

Ønsker deg en fin dag, og lykke til videre. :)

10

Beklager at jeg kanskje trakk litt forhastede konklusjoner her, for ifølge en artikkel på forskning.no er det to tredeler som får syreskader; de andre får ikke det - genvarianter kan tydeligvis beskytte tennene, og jenter har sterkere tenner enn gutter.

forskning.no/sykdommer-dna-helse/ikke-alle-med-spiseforstyrrelser-far-syreskader/301697

Ellers er det en del mennesker som bruker eksempelvis ChatGPT som lege eller psykolog, og hvis man setter pris på kunstig intelligens, er det for så vidt ingenting i veien for dette om det kan føre til gode resultater - selv om det går ut over personvernet - men det kan være en fordel å dobbeltsjekke informasjonen man får derfra med andre kilder først, uansett hvor positive og vennlige svarene enn er.

Selv har jeg brukt kunstig intelligens som et hjelpemiddel til kodeskriving, og erfaringsmessig må man jobbe en god stund med dette før man får et resultat som faktisk kan brukes, særlig når det er snakk om mer komplekse problemstillinger. Så i forhold til helsefaglige ting er det ingen ulempe å stille spørsmål ved det folk hører av en TikTok-guru som har funnet frem til ChatGPT. På den annen side er kunstig intelligens tilgjengelig 24 timer i døgnet, kan brukes av alle, og det er ingen ventetid for å få time. I motsetning til køene i norsk helsevesen.

Uansett lykke til videre; fortsatt god sommer, og som jeg skrev tidligere - om du virkelig vil bli frisk, tror jeg at du til slutt vil klare det.