Mor med autistisk barn

Hei.
Jeg har to små barn, hvorav eldste på 5 år har autisme. Vi har det veldig fint, og han er virkelig en fantastisk gutt.
Innimellom får han meltdowns der det er fullstendig nedbrytning, med hyl og spark og slag og rasering/kasting av ting veggimellom. Vi har akkurat hatt en slik episode i dag tidlig før barnehagen og akkurat i dag tok det litt på for min del. Jeg sitter her og er helt øm i armen etter x antall slag, jeg har kloremerker i ansiktet og ikke minst er jeg så innmari lei meg for at jeg ikke får til å hjelpe han bedre i de situasjonene. Det er så små ting som skal til for at dette setter i gang og til tider er det som om ingenting av det jeg gjør hjelper. Det aller viktigste er å forholde seg rolig selv, og det gjør jeg selv om det går inn på meg og det koker inne i meg også mens det foregår. Så derfor sitter jeg nå her, på hjemmekontor, og får ikke gjort noen ting, for jeg føler meg helt nedbrutt. Jeg føler meg helt utilstrekkelig på alle fronter - jeg har konstant minustid på arbeid, fordi jeg kommer alltid for sent og må alltid gå tidlig - det er konstant et rotereir i huset vårt - og det verste er at man føler at man svikter som mor når ungen din ligger der og har det så fælt og man får ikke til å hjelpe han ut av det. Man får de verste tanker om hvordan dette skal gå - hva med når han blir større og sterkere - hvordan kan slikt håndteres da? Hvordan kommer det til å gå med han i livet? Og hvordan blir det med skolestart som er så nært forestående?
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Men tenkte det i alle fall var en start å få det litt ut og skrevet ned litt av det man har inni seg her. Jeg vet ikke helt lenger.

Jeg forstår at du er sliten! Det er virkelig ikke noe lett med autisme. Om du trenger noen å prate med så er det bare å ta kontakt :)