Jeg har aldri hatt et forhold før og er ganske ny med hele konseptet. Jeg har møtt en fyr som jeg liker ganske godt og vi har ikke vært i lag så lenge men jeg føler jeg mister meg selv allerede. Vi er ganske forskjellige personer der han er utadvendt og føler seg som seg selv når han går ut på byen og møter nye folk. Han er ofte da alene på hotell rom og har en høy sexlyst, mens jeg er innadvendt og har aldri hatt muligheten til å gå ut på byen og klarer ikke å gjøre det alene heller. Vi lever i to helt forskjellige verdener og det tiltrukket meg veldig i begynnelsen. Vi bor heller ikke i samme by så det offisielle begrepet vil være et åpent lang distanse forhold. Lang distanse har jeg ikke så mye vansker med, men det åpne forholdet var en ide jeg kom opp med for å holde han glad for jeg forstår hvor han kommer fra men jeg er ikke personen til å søke opp fremmede. Denne dynamikken tenkte jeg ikke så mye over langsiktig for jeg mangler for mye erfaring til å ta de rette valgene og jeg ville prøve forholdet for å få en type erfaring godt eller ondt.
Det som plager meg er at Jeg har en engstelig tilknytningsstil, mens han er mer nær en unngående tilknytningsstil, og jeg vil også dele alle følelsene mine med ham og få trøst, men jeg er redd for at det vil drive ham bort. jeg prøver mitt aller beste for å holde meg selv oppe og distrahert mens jeg tenker på ting han gjør uten meg. Men jeg har ingen å snakke med om han så alle tanker og følelser jeg plages med blir holdt hos meg.
Jeg vet ikke hva jeg søker med å be om hjelp men jeg vet at jeg ikke vil miste han, ikke enda siden at er så nytt. Jeg håper bare jeg overlever til ting blir bedre.
Det er ikke noe annet “konsept” enn det de involverte parter blir enige om.