Når jeg åpner meldingene jeg skriver om ting jeg sliter med i forholdet gir hun meg silent treatment, fjerner meg på snapmap og ber meg la henne være.
Alt jeg til syvende og sist ber om er litt nærhet og at hun er der for meg etter hun var på fadderuke og hun ikke gav meg noe oppmerksomhet.
Da er det kanskje på tide å bytte henne ut, eller å leve uten dame til du er klar for et seriøst forhold.
Fort lettere å si enn å gjøre. Skrev jo ikke at dette er svært uvanlig oppførsel fra hennes side.
Hvorfor er det vanskelig å gjøre?
Dette er mitt lengste og mest seriøse forhold. For få dager siden skrev hun en veldig lang melding til meg der hun basically forklarer at hun ikke kunne fått en bedre mann, og at hun skulle bli bedre på kommunikasjon og oppmerksomhet, både for meg og forholdet.
Det har jo selvsagt ikke blitt bedre, men jeg må sikkert smøre meg med litt mere tålmodighet. Hun begynte jo på universitetet i går og har mye flere baller i luften på en gang. Og hun er ikke nødvendigvis en person som håndterer stress på en god måte.
Det er på den andre siden ingen tvil om at dette forholdet er veldig ødeleggende for meg psykisk, skulle det fortsette i denne retningen. Og jeg skriver disse tingene kun for å få nøytrale tilbakemeldinger og for å få det ut fra mitt system. Det er jo tross alt, alt jeg tenker på.
Det du beskriver fremstår ikke som et seriøst forhold mellom to voksne mennesker, men som et “finne ut av seg selv” - opplegg for dere begge. (Som er helt greit, så lenge dere ikke later som noe annet - men det er en annen diskusjon.)
Du kan ikke forandre en kvinne. Men hvor gamle er dere, dere høres veldig unge ut? Seriøse forhold, kommunikasjon og modenhet kommer gjerne med alderen…
22 og 19. Vi har bodd sammen i snart 2 år.
Da jeg var 22 fikk jeg mitt første barn ;) Så det er absolutt muligheter for modenhet. Men ho høres veldig opptatt ut med studier. Hvis du er misfornøyd i forholdet, hva gjør at du fortsetter? Troen på at du kan forandre henne?
Vel, vi slo jo opp for noen uker tilbake fordi hun følte det var noe som manglet og at hun ville utforske spenning. Noe hun trakk tilbake fullt og helt og uttrykte at hun elsket meg og ikke kunne fått noen bedre og at hun skulle gi forholdet og meg den oppmerksomheten vi trenger og fortjener. Dette fulgte hun selvfølgelig ikke opp.
Studiene har akkurat begynt, fadderuken er jo spesiell så jeg skal ikke holde den uken mot henne lenger, selv hvor tøft det var for meg. Men det faktum at hun både mandag og tirsdag kommer hjem så seint at jeg må legge meg fordi jeg har jobb kan jo ikke ha så mye med studier å gjøre. Men igjen, jeg vet jo ikke fordi hun snakker ikke med meg om hva hun gjør på. Jeg har både mandag og tirsdag rett og slett blitt ghostet til min ulempe.
Jeg vet at jeg ikke er en kontrollerende kjæreste, så når jeg ber om å vite hva hun gjør på eller om hun kommer hjem, så er jo det fordi jeg genuint trenger det. Og dette vet jeg at hun vet.
Nei jeg føler jeg sitter i en ganske vanskelig situasjon, og jeg har for mye respekt for den jenta til at jeg vil trekke noen konklusjoner før jeg har fått snakka ordentlig med henne. Selvfølgelig innenfor rimelig tid. Hvis hun fortsetter å unngå meg så kan det jo ikke fortsette.
Hvorfor trenger du det?
Jeg trenger en klem? Nærhet? Etter at hun har vært så distant i halvannen uke. Er hvertfall det jeg tror jeg trenger.
Men har dere en spesifikk avtale om at hun skal dekke dette behovet for deg, og hvordan?
Er det noe man må ha? Når jeg ser for meg et forhold ser jeg for meg at man hjelper hverandre når den andre parten er nedfor. Og om ikke man hjelper, så hvertfall prøve å forstå.
Er nå sånn jeg har operert siden vi ble sammen.
Det er ingen andre regler i et forhold enn de involverte parter eksplisitt blir enige om. De fleste vil nok være enige i at man skal støtte og hjelpe hverandre, men da må man ihvertfall være enige om hvordan.
Det er nok noe jeg ikke har tatt opp med henne, den eneste enigheten vi har på en måte kommet til er at vi skal ta vare på hverandre. Og dette bekreftet hun sist allerede i den mye omtalte “lange meldingen” hennes ;D
Men er ikke sånn at vi begge har sittet oss ned og gått over et hypotetisk scenario hvor det kommer fram at “hvis jeg har det vondt fordi du er kald mot meg, vil du forsikre meg om at du fortsatt er glad i meg og gi meg trøst?”
Jeg vet ikke om jeg har forstått greien her. Men jeg tenker at hvis vi har forpliktet oss til hverandre så ligger jo det en forpliktelse til at begge skal ha det bra, og ikke på vegne av hverandre, men heller på grunn av hverandre?
Jeg tror dere begge må ta i bruk intellektet og reflektere over hva dere egentlig vil med dette forholdet, istedenfor å overlate viktige avgjørelser til følelser og tilfeldige innfall. I vår sekulære og liberale kultur finnes det ingen fasit eller retningslinjer på dette området.
Ikke helt enig, hvis man er i et forhold er man forpliktet til å kommunisere og ta vare på hverandre
Du skriver at hun ikke sier hvor hun er, hva hun gjør, hun respekterer deg ikke. Hun respekterer ikke forholdet. Helt ærlig føles det som at hun holder deg på gress til noe bedre dukker opp. Men jeg kjenner ikke dere, det er konklusjonen jeg kommer frem til utifra dine opplysninger.
Jeg er tilbøyelig til å være enig med en del av de tidligere kommentarene her. Det kan faktisk virke som om hun holder deg litt på gress. Jeg har mange bekjente og venner som har vært gjennom mye av det samme som du beskriver, og fellesbetegnelsen er at du, og mine bekjente, likeledes kjente og følte at alt var riktig fordi nettopp DU forsto det slik utifra den kommunikasjonen dere har og har hatt. Det er ikke nødvendigvis slik at fordi du føler det på en spesifikk måte, så er det dermed “riktig”. Mitt råd er å først og fremst tenke på din egen velvære, før du tenker på andres - spesielt hvis ditt eget velvære føles som om det forverres på grunn av den andres oppførsel. Uttrykket “Kjærlighet gjør blind” er mer sant enn man ofte er villig til å innrømme for seg selv.