.Har delt noen innlegg tidligere men fått lite og ingen svar. Kanskje fordi dere ikje ikje har vært oppi det samme eller lignende og håper virkelig dere har sluppet det. Jeg har nå etter mange år med frustrasjon i forholdet mitt med en som er flink til å ta vare på seg selv ikje er like flink til å ta vare på forholdet sitt. Uten å gå mer inn på de problemene vi har hatt gjennom flere år så gikk jeg til en familieterapeut for å få hjelp. Lurte på om jeg var helt på jordet om ting jeg reagerte på men det fikk jeg vite at det var jeg ikje, han var den som gjør endel feil og jeg har fortalte alt fra dag en med ham og litt før det. sa hvordan jeg har reagert og feil jeg har gjort pga hans oppførsel og tvil jeg har hatt rundt det. Etter å ha snakket med henne noen måneder så sa jeg dette til ham og jeg lurte fælt på hvordan han ville ta det at jeg hadde bedt om hjelp til å redde det vi har igjen. ventet ikje reaksjonen som kom først. Han ble mørk i øynene så ikje vanskelig å se at han ble hissig. Han skulle nok få sagt ting om meg jeg ikje visste om var svaret jeg fikk. Sa at jeg hadde sagt alt, også om mine feil og hva jeg har gjort pga hans handlinger men han stod på sitt. Han kunne nok legge til ting jeg ikje var klar over så sa at om det var ting jeg ikje visste om meg selv så var det vel heller tvilsomt at dette var sant. Han mente at det var det og jeg prøvde igjen å si at om han hadde hørt ting fra enkelte som har prøvd å sabotere forholdet vårt før, folk han stoler for mye på, så var nok det historier som ikje stemte for jeg visste trossalt alt om meg selv men han mente det motsatte. Han skulle nok få sagt til henne ting ja og dermed forble han taus resten av dagen. Han trodde åpenbart at han skulle kun snakke om meg. Like taus dagen etter og jeg måtte spørre om hvordan det gikk og at jeg var skuffet over at han ble så hissig over at jeg hadde bedt om hjelp til å redde resten av forholdet, det gode som er igjen og som har krympet veldig inn over flere år med spørsmål jeg har stilt ham om hvorfor han velger som han gjør. Har prøvd på ulike måter å komme videre med ham men jeg tar jo alltid feil i alt jeg mener og tror. Min magefølelse stemmer aldri mens hans gjør ifølge ham. Nå hadde han sin første time der igår og han var der i nesten 2 timer. Han ville ikje si noe om hva han hadde snakket om men at det var positivt. Positivt for hvem? Jeg skulle få vite det når jeg snakker med henne igjen sa han bare for han hadde sagt at hun kunne si alt til meg så hvorfor kan han da ikje si noe selv? Jeg har jo prøvd i flere år å få ham til å snakke om hva jeg synes er vanskelig og vondt for meg men blir bare overhørt. Er bare spent på om han tør være helt åpen og ærlig ovenfor henne når han ikje er det for meg. Redd han prøver å pynte på det sånn at jeg igjen blir fremstilt som jeg tar feil på alt for han gjør visst aldri noe feil
Hei.
Det kan være krevende og vanskelig å sette seg inni noen andres situasjon, og du beskriver din egen situasjon veldig konkret, og at du vil ha direkte svar på dine problemer. Da kan det være bedre å skrive til veilederne. De gir man svar innen døgn på det man skriver, og de vil kunne hjelpe deg videre på veien din.
Det høres ikke ut som en god situasjon du er i, og at du trenger hjelp av noen til å finne ut av det, eller bare et sted hvor du kan øse ut av frustrasjonen din. Slik jeg ser det, er det å skrive til veilederne da et bedre alternativ.
Ikje akkurat sånn det er ment men om noen har lignenede opplevelser så ønsker jeg å få litt tips om hvordan jeg kunne gått frem så ting virker fortere. Finnes dessverre mange der ute som er usikre på hvordan gå videre med rette spørsmål fx og jeg er en av dem. Tenkte det var bedre å høre med noen der ute med lignende opplevelser som kanskje har fått det til med rett spørsmål til den andre siden
Jeg skjønner det at du ønsker å høre fra noen med lignende situasjon. Det er da ikke alltid man får svar her når man legger ut ting, selv om folk kan kjenne seg igjen i situasjonen man skriver om eller har opplevd noe av det samme.
Det kan også være vanskelig å gi råd til noen andre, når man selv er i den samme situasjonen, det blir litt som en blind som skal lede en blind. Og det kan være godt å få innspill av noen som kan se ting utenfra.
Jeg ønsker deg da de svarene du ønsker å få.
Jeg tenker da bare at du burde droppe han fyren, mannen din. Det virker som et styr og stress uten like, og jeg tenker at du fortjener å ikke ha det slik. Du fortjener å ha det bedre, å være i et forhold der du føler deg trygg og der partner er åpen og ærlig med deg, og du kan stole på vedkommende.