Noen andre som ofte bare mister helt kontroll over egne følelser? Kan gå fra å ha det helt fint og være glad et sekund, til å ha det helt forferdelig og nesten føle meg deprimert det andre sekundet. Føler ikke jeg kontrollerer mine egne følelser, samme med sinnet mitt der et lite problem kan føles kjempe stort også blir det sinneutbrudd som går utover alle rundt meg. Vil ikke føle meg slik mer, hater å ikke kunne kontrollere mine egne tanker. Har ikke kontroll helt i hjernen heller dersom jeg kan være veldig impulsiv både i handlinger, og når jeg skal bruke penger og bruker mer penger enn jeg egentlig kan.
Vet noen hvordan jeg kan få kontroll igjen og bli normal?
vet ikke om hjelper, men tror å ha faste rutiner og planlegge ting vil hjelpe få mer kontroll på ting.
jeg sliter litt med impulsive handlinger som jeg angre på etterpå, og merker det blir mindre anger hvis jeg blir vant til ting gjennom faste rutiner og hvis jeg er godt forberedt på ting.
ellers er følelser ikke altid kontrolbare, og kansje en må bare få dem ut. kansje også tenke tilbake på ting og evaluere hva som var bra og dårlig
himmelen har mange utseender
Hei.
Min erfaring er at det absolutt er mulig å få kontroll igjen. Og siden du sier igjen, tar jeg utgangspunkt i at du før har opplevd at du har hatt bedre kontroll.
Spørsmålet jeg ville ha stilt meg selv er hva er det nøyaktig jeg ønsker kontroll over?
For å utøve en form for kontroll over sterke følelser som ikke er rasjonelle, eller som virker impulsive og plutselige, må man først og fremst forsøke å forstå hvor, eller hva de kommer av.
Det vil si, det ligger en årsak bak hvordan vi føler og reagerer i forskjellige situasjoner. Kan det kanskje tenkes at du går gjennom, eller har gått gjennom, noe som har vært vondt og vanskelig?
Noe som du ikke har fått en avslutning på eller pratet ut skikkelig med noen om?
Det å bære på traumer kan påvirke oss på forskjellige måter, men noe jeg tenker vi kan si relativt sikkert er at det påvirker oss. Å bare gjemme det bort, prøve å ikke tenke på det, eller forsøke å overse det er ikke noe som fungerer så bra i lengden etter min erfaring.
Selv om vi ikke bevisst tenker på vonde ting som vi har gjemt bort, så kan det allikevel påvirke oss. Mange opplever det som plutselig og som fra løse luften, for vi har brukt så mye energi på å gjemme bort og ikke å prosessere traumene fra fortiden. Sinne og dårlig impulskontroll er to ting som for meg høres ut som om kan være veldig aktuelle reaksjoner på dette. Det er noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i fra min egen fortid.
For selv å finne svar startet jeg hos fastlegen min. Derfra bar det videre til DPS etter en henvisning, hvor jeg over tid fikk lært litt mer om hvorfor jeg følte og reagerte som jeg gjorde - og lærte også hvordan jeg kunne fortsette å jobbe videre med meg selv etter terapien var over. En veldig lang historie fortalt kort, men i korte trekk var det den veien jeg gikk.
For meg handlet det om å bli bedre kjent med meg selv, og ikke være redd for å ta et oppgjør med de traumene fra fortiden jeg hadde gjemt bort så altfor lenge.
Fra der måtte jeg lære å bli en bedre venn med meg selv, å gi meg selv den forståelsen og omsorgen jeg aldri hadde fått opplevd.
Ved å forstå, kjenne seg selv bedre og ta bedre vare på seg selv som følge av det, vil en over tid kunne utøve mye bedre kontroll over de plutselige og impulsive følelsene etter min erfaring.
Ironisk nok vil en ikke føle at det kreves så mye kontroll, for en har lagt seg til en vane om å ta bedre valg for seg selv over det gjevne.
Det er selvfølgelig ikke likt for alle, men dette er det som har virket best for meg etter å ha opplevd mye av de samme følelsene du beskriver her i en årrekke. Det har tatt tid, og det er ikke alltid hundre prosent bra hele tiden - men hvem er vel hundre prosent alltid? Ingen, tenker jeg.
Jeg tror ikke det å ha kontroll hele tiden er det å være normal. Normal tror jeg er å ha kontroll mesteparten av tiden er slik jeg velger å se på det.
Håper noe av dette kan være av nytte for deg, og jeg ønsker deg lykke til :)