Jeg er helt på gråten, full av skam og null kontroll …
Jeg har hatt et par dager der jeg ikke klarer å slutte å spise… Er ikke at jeg er sulten, men prøver vel å bedøve følelsene mine… Dette er veldig slitsomt for en del av hjernen min vil ikke spise mens den andre er rene kakemonstret… føler meg helt hjelpesløs når dette skjer…
Har du prøvet noen gang å faste? Det hjelper noen og andre ikke.
Ja, prøvd det meste egentlig… men nå tror jeg at det er trigget pga at jeg er i en “livskrise” … men ordner seg nok etterhvert …
Jeg er selv begge deler i alle fall, både spiser ikke i lang tid og blir så til kakemonsteret. Men så er det slik jeg ønsker å leve, så det gir meg ikke skam.
Så digg å komme til det stedet livet :) venter enda på at jeg kan slå meg til ro med matvanene mine.
Hmmm… kanskje det er skammen som er en av fiendene dine da
Hei!
Det… jeg veit folk “bare sier det” men likevel, det er ikke noe å skamme deg over. Følelser er… ekte ting og veldig “powerful” ting. Det er ikke lett å håndtere de. Og i din tilfelle, de er brutale nok og uansett hva du gjør, om du ikke kontrolerer gråten eller ikke kontrolerer spisingen, det er like ekte.
men her, eller i private meldinger, kanskje prøv og snakk, fortell, hva er de tinga du føler. Ikke døm eller skam deg for spising, bare spis din lille kakemonster ;) men samtidig prøv og prosesser hva er det du føler, hvilke følelser er de som herjer i deg så mye. Du kan gjøre det eller bare inni deg selv, eller kan fortelle meg eller noen… Hva enn som funker for deg :)
Jeg skal la være å si alle de andre tinga internett og alle støttesidene er fulle av, jeg tror ikke er vits å gjenta det… men vet ikke. Jeg er ikke flink med det sosialet alt sammen :D men jeg kan en ting eller to om håndtering og … veldig mye uhåndtering av sterke følelser, og jeg genuint vil prøve å… liksom, hjelpe ellerno? :)
Det å bruke mat til å regulere følelser er ganske vanlig, utfordringen blir når det tar kontroll. Og kanskje når det skjer uten at man helt forstår at det skjer før etter at man har brukt mat til å regulere følelser.
Som en som har hatt utfordring med dette i over 30 år, uten å få hjelp med det, før nå, så har min måte å regulere det på blitt å regulere hvor mye mat jeg har hjemme. Men bor man med andre så er ikke det så lett igjen.
For meg så føler jeg meg hjelpeløs etter å ha brukt maten til å regulere følelsene mine, med andre ord når hjernen min kommer til seg selv igjen og jeg tenker over hva jeg har gjort.
Den eneste måten å gjøre noe med dette på er å bryte de vanene som gjør at du bruker mat til følelses regulering. Men det igjen er lettere sagt enn gjort. Og det vil ta lang tid. Jeg har ingen gode tips på hvordan man kan bryte opp vanene, for så langt er ikke jeg kommet i prosessen selv.
Om dette skjer ofte og er et problem for deg, så er mitt beste tips å søke hjelp. Snakk med fastlegen din, kanskje få hjelp fra DPS, eventuelt så er det gratis å bruke ROS (www.nettros.no), som har flere verktøy, samt samtaler å tilby om det er behov for det.
Alt dette er riktignok opp til deg selv, du må selv føle på hva som er riktig eller ikke for deg og din situasjon.
Tenker du ikke mye på mat og trening om du lever slik?