Jeg er helt på nippet til å gi opp. Og det virker som ingenting kan hjelpe. Har 13 års fortid med depresjon, rusmisbruk, et par selvmordsforsøk, innleggelser, og sitter igjen med gjeld, AAP og bor hos mor. Mine søstre ser ut til å hate meg, min far er oppgitt og det eneste som holder meg her er mamma og hunden. Er lei av å føle meg som en eneste stor skuffelse og et hinder for at familien min skal ha det bra. Jeg tror aldri jeg blir frisk. Tenker hver dag på hvordan jeg kan forsvinne uten å ødelegge mammas liv. Hun tar døden om jeg gjør det.
Nå kjenner ikke jeg til din psykdomshistorikk annet enn det du beskriver her, men har du noe positivt i livet? noe å se frem til ? Hvordan er situasjonen din nå ifht rus? Det at du føler du er en skuffelse for familien din… er det bare noe du føler på selv eller har noen sagt det til deg? for det tror jeg absolutt ikke at du er! Gjerne send med en privat chat hvis du ikke føler for å skrive ting her :)
Jeg har to hunder:) og ei mor som er glad i meg. Men jeg føler jeg gjør dagene hennes kjipe, når jeg er nedfor tør hun ikke dra noe sted. Hun er redd for hva jeg kan gjøre, så jeg føler jeg begrenser henne og har gjort det nesten hele livet… Jeg har en ting jeg kan se frem til, og det er å få nedbetalt all gjeld og jeg kan flytte for meg selv. Da trenger jeg aldri å føle meg til bry for noen.
Takk for svar🙏