Etter tre uker på sjøen sto jeg på en bussholdeplass, utslitt og på vei hjem etter en lang reise som fortsatt hadde mange timer igjen. Det var Halloween, og folk rundt meg var ute og festet. Jeg sto for meg selv og ventet på bussen.
To unge kvinner i kattekostymer gikk forbi. Den ene snurret rundt og fikk halen på kostymet sitt hektet fast i håndtaket på baggen min. Hun hoppet rundt jeg sto stille. Likevel snudde hun seg og anklaget meg for å ha dratt henne i halen.
Situasjonen eskalerte raskt. De begynte å rope om seksuell trakassering. Folk stoppet opp og fulgte med. En eldre dame som hadde stått ved siden av meg hele tiden, sa tydelig ifra at jeg ikke hadde gjort noe. Hun forsvarte meg, selv om hun ikke kjente meg.
Hun sa med egne ord at hun skammet seg over hvordan unge kvinner oppfører seg den dag i dag, og kalte det “en av de største tragediene i denne generasjonen”. Dette brydde de seg ikke noe om engang.
Tok bare minutter fra det skjedde til at de dro opp telefonene sine, begynte å filme og ringe politiet.
Og det de sa var at en “ekkel mann” på busstoppet hadde prøvd å voldta en av dem.
Jeg sto der og hørte det selv. Det var helt absurd. Jeg tenkte hvordan er det ideheletatt lov å si noe så forferdelig uten noe grunnlag. Jeg ble dypest fornermet, og sjokkert.
På det tidspunktet var det ikke lenger mulig å stå i situasjonen. Jeg gikk fra stedet og inn på hotellet jeg bodde på. Der slapp de heldigvis ikke inn andre så sent på kvelden.
Jeg mistet bussen min og måtte utsette resten av hjemreisen til dagen etter.
I ettertid kan jeg bare spørre meg selv hvor alvorlige påstander kan oppstå uten grunnlag. Det reiser også spørsmål om hvordan folk møter hverandre i dag – og hvor raskt det verste blir lagt til grunn.
Jeg vet at dette ikke gjelder alle. Men opplevelser som dette, og lignende historier fra venner, gjør det vanskelig å ikke legge merke til at noe har blitt mer anspent i måten vi tolker hverandre på. Spesielt fra en mann sitt perspektiv som møten på en kvinne.
Det føles som et nesten underliggende “hat” mot menn som alltid er der.
For meg handlet dette ikke bare om én kveld. Men om helhetsbildet i samfunnet, og hvor fort enkle ting kan bli til STORE annklagelser uten grunnlag.
Også har jeg et spørsmål til damene der ute, er dette noe dere oppfatter eller vet om og hvorfor/hvordan er det blitt slik. Jeg må DYPEST beklage om dette fornermet noen, dette er en personlig oppfattelse og mener ikke uvell med det.