Hei. Min mann er langt inne i mørket. Har hatt tilbakevendende depresjon i flere år, men lenge siden sist. Etter en episode på fredag har han lukket seg helt. Snakker Ikķe med meg, ser Ikķe på meg, holder seg unna. Fryser meg helt ut.
Jeg har forsøkt gjentatte ganger å si og vise at jeg er her for han. Han sier at han har det helt fint. Vet ikke hva jeg skal gjøre for han.
Jeg er selv kronisk syk av alvorlig ME og dette tar alt jeg har. Jeg må gjøre mye mer enn jeg har kapasitet til både av praktiske oppgaver og mentalt.
Jeg tror han ser på disse episodene som nederlag og derfor han ikke vil oppsøke hjelp. Hva kan jeg gjøre for han?
Hvis han har hatt tilbakevendende depresjon i flere år, tenker jeg at det er vanskelig for deg å få gjort så mye med det, men at han trenger å søke profesjonell hjelp.
Kanskje prøve å formidle på en eller annen måte at det er ikke et nederlag å be om hjelp. Det er mye værre å måtte leve med og håndtere depresjon alene. Å søke hjelp viser styrke.
Eller ville jeg tro å bare vise at du er glad i han og setter pris på han er viktige ting å si. Folk med depresjon føler seg ofte ubrukelig og lite verdifulle. Er ikke sikkert ordene når gjennom, men det er aldri feil å si.
Jeg tenker at noe av det viktigste du kan gjøre er å forsøke å ta vare på deg selv oppi dette. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men selv de minste småting av betydning for deg og din helse vil gjøre deg bedre i stand til å håndtere det du står i som pårørende.