Vi snakker om problemene som mange menn har med å få seg damer. Er det mulig at det er mest menn som skaper problemer for menn? Menn med mange muligheter, som befester sitt eget privilegie via makt, status, brutalitet osv og menn som skyver andre under seg i prosessen med å ville være den som får jenta/jentene? Eller menn som aktivt gir kvinner skamfølelse, om de er for promiskuøse? Det blir ofte en mann mot kvinne diskusjon, men er det egentlig en situasjon med et mindretall av menn mot alle andre?
Når man befinner seg utenfor eller på siden av problemstillingen virker den oppkonstruert. Jeg tror også dette er et (sub)kulturelt og verdimessig problem som er uavhengig av kjønn, men det manifesteres kanskje ulikt. Seksuell frihet - eller frihet i det hele tatt - er et vanskelig konsept å takle for mange, fordi det krever refleksjon, ansvar og konsekvenstenkning. Og det blir ikke bedre av at mange i det profesjonelle hjelpeapparatet virker redde for å drøfte verdispørsmål med pasientene sine.
Åh, jeg er i alle fall helt sikker på at dette er en del av sannheten. Spørsmålet er bare hvor stor del av sannheten det er.
Det er som du sier, samt at seksuell frihet er også et vanskelig konsept fordi det som med det meste angående frihet ikke er spesielt fritt.
Disse mennene har uansett bare en partner av gangen, noe som betyr at det vil være mulig for andre menn å finne seg partnere også.
@@nevermore Hvis det bare bare handlet om antall, ja. Men så er det sånn at det er et visst knippe menn som blir oppfattet som de mest interessante og en del menn som blir regnet som ganske uinteressante av kvinner flest. Disse som muligens er blitt presset ut, og eventuelt mistet troa på ting. Samtidig må det også sies at menns øyne er ofte veldig festet på et visst utseende. Så menn kjemper ikke bare om å bli satt høyt av kvinner, men om å bli satt høyt hos kvinner som også har et visst utseende.
Dette er dine påstander, og vi har diskutert det samme før. Vi kommer nok ikke til å bli enige denne gangen heller.
Jeg forstår ikke diskusjonen og klagingen over at man ikke får seg partner. Er det noe her jeg ikke forstår? Når man ikke får seg partner så har det vel sin grunn og man må gjøre seg mer attraktiv for de man ønsker som partner enten det er oppførsel, vaner og livsstil, hygiene og utseende, utdannelse og rikdom.
Om problemene skyldes psykdom eller sykdom, så er det selvfølgelig en annen sak, og vanskeligere å gjøre noe med. Og for heterofile i land med stor ubalanse i antallet menn og kvinner, for eksempel en del land i midtøsten.
@Jakob83 Det høres ut som at det er noe du ikke forstår, ja. Jeg tror derimot de fleste forstår at om de har problemer med å få seg noen, eller i det minste de de ønsker, så trenger de å bli mer «attraktive». Avhengig av utgangspunktet så kan dette selvfølgelig være mye vanskeligere, muligens umulig for noen i forhold til andre. Du nevner utseende, oppførsel og rikdom som at det bare er noe man velger. Sykdom og psykdom er en tilstedeværelse som er i mer eller mindre grad i veldig mange.
Jeg mener ikke å si at det er enkelt å endre seg, men dersom man er normalt frisk så kan man endre ganske mye ved å gjøre en innsats, også når det gjelder utseende, oppførsel og rikdom, i stedet for bare å klage over at ingen liker en.
Jeg tror det er noen reélle utfordringer som ligger i bunnen av debatten om bl.a. datingkulturen i vår tidsalder. Men jeg tror også at vi som samfunn og på gruppenivå ikke er klar for visse innsikter enda.
Det har du rett i, og jeg tenker ikke her på dem som bare klager over at ingen vil ha dem. Det er for meg et tilbakelagt stadium for lengst, og er et tema for seg selv. Men der har du et stort problem også der, fordi det kan ta lang tid i å rydde opp i den troen at vi ikke er verdt en dritt. Som vi tydeligvis har fra et eller annet sted. Så må man gjøre innsats, noe som er verre jo eldre man blir uten den gode starten. Tid og alder har faktisk ganske mye å si i denne sammenhengen, fordi tid og alder henger nøye sammen med energi, innlærte mønstre, utseende, helse og sikkert mer.
Helse, som du også sier, er nok en nøkkel-faktor, og jeg tror det oftere er et problem enn mange tror. Ganske direkte, med tanke på attraksjon, så tror jeg at mange lider av litt manglende energi foreksempel. Er det noe man skal ha for å være attraktiv så er det en viss positiv energi på plass. Menn med mye sterk og positiv energi kan selvsagt lett kjøre over andre med ikke så mye. Vi tenker ikke over at slike ting kan være direkte koblet til vår helse allerede på celle-nivå. (Evne til å omsette energi i cellene)
Nå er det ikke meningen å gjøre dette til en klagetråd. Det bare slår meg at det kanskje er mer menn mot menn enn damer mot menn, og derfor forstår heller ofte ikke damer hva det innebærer å være mann.
Lav selvtillit er også uattraktivt. Jeg misliker folk som har høy selvtillit. Samtidig ønsker jeg at jeg hadde høyere selvtillit selv. Ambivalens.
@Jakob83 Jeg hører hva du sier, Jacob. Det er enda en prosess, når man misliker hvordan en del av disse brautete folka med høy selvtillit er, og gjør i utgangspunktet sitt beste for ikke å være sånn.
Det tror jeg du har rett i.
Her tror jeg du er inne på noe.