Matavhengighet?

[Heihallo]

Dette høres sikkert rart ut, men de eneste gangene jeg nyter livet, er når jeg spiser fastfood, desserter, godteri, drikker brus osv.
Jeg vet at man ikke kan nyte livet hele tiden, men at mat skal være høydepunktet i livet virker for meg ganske… sykt? Jeg ser egentlig litt på det som at jeg skulle vært avhengig av alkohol.. (har foresten drukket mye tidligere og skulle egentlig på avrusning en gang, så vet litt hva det handler om- før noen tar meg på at man ikke må sammenligne de to)….

For noen år siden kuttet jeg ut alkoholen (noe som har resultert i at jeg har isolert meg- da alkoholen ofte var døråpneren for mitt sosial-liv). Jeg spiser fastfood HVER DAG (noen ganger flere ganger om dagen) i tillegg til masse annen snacks.. det er det eneste som gjør meg GLAD. Men jeg kan jo ikke holde på sånn.. Har blitt veldig tykk og aldri veid så mye som nå (ikke at jeg er sjokkert).

Da jeg kuttet ned på alkoholen for en del år siden, forsøke jeg også å trappe ned på usunt kosthold og jeg klarte det, men jeg var nesten konstant misfornøyd. For som sagt, det eneste som gjør meg glad er mat..? x(
Holdt ut i ca 6 år, før jeg begynte å gi faen- og endte opp her jeg er nå.

Folk sier at ting blir bedre… fysisk aktivitet er viktig… sunt kosthold er viktig.. drikke vann er viktig.. være sosial er viktig.. prøve nye ting i blandt (hvis man er lei av det gamle) er viktig.. osv osv osv… så jeg gjorde alle de tingene, men likevel følte jeg på denne «mangelen» eller elendigheten eller hva f* jeg skal kalle det… så hva er GALT med meg? Jeg trente regelmessig i 6 ÅR (noen ganger alt for mye). Jeg spiste sunt og balansert, gjorde alle de «riktige» tingene, men jeg har aldri i mitt liv kjent på en så stor smerte inni meg, slik som da…… Ja, jeg følte meg bedre fordi jeg slapp å ha dårlig samvittighet etter å ha spist masse, slapp å se meg i speilet å se en tykk kropp, fikk bedre kondisjon og alt sånt, men det var noe annet inni meg som ble ekstremt mye verre….
Som gjorde meg sint/mer aggressiv, til og med suicidal………
Det var som en kamp, hver eneste dag, som aldri ble bedre….. Sånn skal det da ikke være???

[lis21]

Jeg kan veldig lite om sånt, men skal prøve å svare likevel. Kanskje problemet handler om mer en mat konsumering. Det høres ut som det handler om raslk dopamin. Ofte når folk slutter med en avhengighet, så erstattes den med en ny. Så når man slutter med alkohol, så vil det være veldig vanskelig å slutte med søtt samtidig.

Det føles veldig håpløst ut når man legger på seg. Av erfaring så veier jeg også på mitt meste nå, og jeg føler jeg gjør alt for å unngå å legge på meg. Går på noen medisiner som det ikke er aktuelt å slutte på, og de øker vekten betydelig. Det står til og med på pakningsvedlegget at en stooor prosentandel går opp i vekt.

Det er også bedre å gjøre reisen med vekt og mat, slutte med noe - sammen med andre, enn å gjøre det alene. Du trenger støttespillere.

Jeg hadde gjerne ikke noen svar her, men dette er iallfall det jeg tenker. Lykke til, og håper du føler deg littegrann bedre.